Alta kommune har blitt overkjørt i flere arealsaker den siste tiden. Det rimer godt med at stortingspolitikerne kommende mandag gir blaffen i å lovfeste lokaldemokratiet.

Det er ikke noe nytt at det oppstår maktkamp og tolkningsproblemer mellom sentralmakta og kommunene. Det er en dynamikk som sannsynligvis er nødvendig i en tredelt forvaltning, men vi tror det er mer grunn til å frykte den særegne arrogansen som gjør at rikspolitikerne nå vender ryggen til kompromisset de selv inngikk for en del år tilbake. Det verste er at vi samtidig sørger for at annerledeslandet blir enda mer spesielt i europeisk målestokk. Land som er langt mindre langstrakt enn Norge ivaretar nærheten til befolkningen, også på et juridisk grunnfjell.

Når konstitusjonskomiteens innstilling skal behandles mandag, ligger det nemlig an til at Ap, SV og Frp gir blaffen i kompromisset og det vi opplever som et uttalt ønske fra kommunene. Ikke nok med det; Sp sier også nei takk på grunn av at de heller vil knesette begrepet lokalt selvstyre. Vi anser det som ganske spesielt at denne type filologi bremser det vi tror er en prinsipiell enighet om å hegne om lokaldemokratiet.

Etter at Kommunal rapport satte fokus på den nye dreiningen i saken, har også en rekke anerkjente juridiske eksperter kommet på banen med sine ankepunkter, blant annet basert på at det faglige panelet i sakens anledning manglet jussbakgrunn. I en sak der viktige juridiske spørsmål og konsekvenser skal kartlegges, velger man altså å lage et panel med annen type kompetanse. Resultatet er at det er skapt et trusselbilde av at dagens dynamikk havner i faresonen ved å grunnlovsfeste lokaldemokratiet, til tross for at ekspertene i klartekst avviser dette. Vi er opptatt av at kommunene står på egne bein, i den forstand at statlig styring eller overstyring av kommunene må ha en hjemmel.

Nå kan det innvendes at det er nettopp statlige hjemler som gjør at kommunene blir overkjørt, i Altas tilfelle på grunn av gang- og sykkelvei i Tverrelvdalen og behovet for mer oppdrettsareal. Det sier oss bare at kommunene trenger mer selvråderett og et trygt anker i Grunnloven.

Skoleeksempel

Fylkesråd Grethe Ernø Johansen gjør U-sving ved 4-kilometersgrensa og er nå innstilt på å gravlegge vedtaket om skoleskyss for videregående elever. Det anser vi som en fornuftig retrett. Samtidig kan det være god grunn for involverte politikere å finne ut hvorfor vedtaket ble gjort. Dette må sies å være et skoleeksempel på at også politikere trenger kondis når saksmengden er stor….