Et blikk på verden viser oss at frihet ikke er noen selvfølge. Derfor er det et poeng å bruke frigjøringsdagen til å markere både selve freden og de som kjemper for å bevare den.

Da synes vi det er viktig at 8. mai brukes til både flagging og markering av dagen, slik man gjør det på Altagård i ettermiddag. Nakne flaggstenger er et trist syn på en dag som betyr så mye. Ikke bare for de som fikk oppleve krigen og frigjøringen, men også for oss alle som trenger å bli minnet på at det er jevngodt med en lottogevinst å bo i et fredelig velferdssamfunn. Uten den terror det er å være under daglig kryssild, med fare for å miste sine nærmeste.

Nå er det sikkert delte syn på hva Norge bør befatte seg med i krigsområder, som i Afghanistan og Libya der Norge har vært en del av operasjoner i nyere tid. Andre har tjenestegjort i Libanon, tidligere Jugoslavia og Irak. Det er et politisk veivalg som er omstridt, og bør være omstridt all den tid det handler om krigshandlinger med både militære og sivile ofre. Det må vi aldri underkommunisere.

Når vi i feiringen av 8. mai også inkluderer veteranene, så handler det om at Norge bør ære og ta vare på de mange som stiller opp i presumptivt farlige konflikter. De som setter liv og helse i fare, mange med livslange traumer og problemer som et resultat av denne deltakelsen. Vi synes derfor det er prisverdig at Alta kommune tok henstillingen fra forsvarsministeren på alvor, og sørger for at det blir en verdig markering i ettermiddag. At 8. mai også blir en nasjonal veterandag betyr en bevisstgjøring av at datoen er noe mer enn en historisk merkedag, men også symboliserer fredskamp i moderne tid. Forskjellen er naturligvis at man under 2. verdenskrig sloss mot en okkupant, men innsatsen for det norske flagget kommer heller ikke som noen selvfølge i dag. Vi synes også det er flott at man på 1. mai sørger for å vise takknemlighet for de russiske soldatene som falt under 2. verdenskrig.

Noen mener at tiden er inne for å glemme 2. verdenskrig og gå videre. Vi synes det er et poeng å gjøre begge deler, det vil si gå videre med en erkjennelse av at krigens grusomme vesen er noe vi vil være foruten. Det betyr også at man står opp når situasjonen tilsier det, slik Alta bataljon gjorde på Narvik-fronten i 1940. Blant de som har sørget for å kaste lys over hvordan krigsmonsteret la sin klamme hånd over Norge, er Alf R. Jacobsen, som i ettermiddag gjester Alta bibliotek for å presentere sin bok om angrepet på Narvik. Det siste tiåret har han gitt ut en serie bøker som tar for seg ulike sider ved de dramatiske årene. Det handler om drama, men også historier om menneskeskjebner som fortjener å bli fortalt. Også med nordnorske øyne.