Publisert: 27.01.2012 kl. 23:55 , Endret: 27.01.2012 kl. 13:31
Når Alta sier nei til bompengering, er det en standhaftighet som vil svi.
De blågrønne politikerne i Alta står fast på sitt valgløfte og akter å vise tommelen ned for en bompengering på mandag. Det er en ”Alta-aksjon” som vil møtes med pisk fra statlig hold.
Det er en standhaftighet som vil svi, uansett hvordan man snur og vender på det. Brukermedvirkning er ensbetydende med byrder for folk. Et kommunalt lån får nødvendigvis betydning for servicetilbudet. Økt eiendomsskatt må oppfattes som et like profilert løftebrudd og ekstra avgifter til boligbyggere og næringsliv gir et lite heldig signal når man ønsker å være en magnet og kraft. Det er neppe noen som vil hvitvaske tiltakene som et ”spleiselag”.
Når Ap og SV kommende mandag hamrer løs på de blågrønne, vil det utvilsomt være et uttrykk for genuin bekymring for Altas framtid. Det er det ingen tvil om. I valgkampen var de to partiene helt klare på ja til Altapakken, inkludert en bompengering. De har tatt belastningen det medførte i valget og kan på politisk grunnlag forfølge den nye posisjonen inn i det umalte hjørnet.
Det paradoksale med situasjonen, er at de aller fleste har store problemer med å se fornuften i at en så stor del av infrastrukturen skal finansieres av bompenger. Det er en ordning som krever enorme kostnader i form av renter og administrasjon, i stedet for å bruke skatteseddelen som ellers sørger for en mer rettferdig omfordeling. Videre har en rikspolitisk ansvarsfraskrivelse ført til at man har åpnet for omfattende køsniking basert på evne til lokalpolitisk ydmykhet. Behovet synes å være underordnet, kanskje best illustrert med at man ikke har klart å ta ansvar for livsfarlige E8 gjennom Lavangsdalen, som også er innfartsåra til Tromsø. Til tross for årevis med handlingslammelse, er det altså lokalpolitikerne som overtok i høst som skal stå til rette for denne forsømmelsen.
I regionmesterskapet i bompenger har politikerne i Harstad valgt å gjøre en U-sving. Det er ikke så rart med tanke på at politikere og media har idiotforklart både velgere og lokaldemokrati for manglende forståelse for ”at det bare er sånn”. I Tromsø har de valgt å overse dette presset. Det samme skjer i Alta kommende mandag.
Det er imidlertid en stor forskjell. Alta-politikerne har allerede blitt presset til å godta bompenger for innfartsåra til Finnmark. Neste steg er altså en bompengering som ”lukker” sentrum. Det er vel kjent at man har tatt denne belastningen i store deler av landet, både lokalsamfunn på Vestlandet og i storbyer som Oslo og Trondheim, der bomringene videreføres etter hvert som behovene melder seg.
Vi tror imidlertid ikke det er tilfeldig at man nordpå protesterer når keiseren kommer uten klær. Trafikkgrunnlaget er ekstremt lavt og vi mangler alternativer til bilbruk, enten på grunn av dårlige eller fraværende kollektivtilbud. Vi ser poenget med grep for å redusere bilbruk og stimulere til bruk av kollektivtilbud, men akkurat nå handler det kun om tiltak for å pløye inn penger.
I saken om medfinansiering som legges fram for Alta kommunestyre, ser vi også at ”pakken” er designet for å straffe en uvillig kommune. Den statlige andelen er nå skrudd ned til 20 prosent, til tross for at man vil pynte på E6 gjennom Alta og starte arbeidet med Riksvei 93. I den grad norsk samferdselspolitikk blir stående fast, er vi ikke i tvil om at neste steg ville vært å pålegge bilistene en stor del av finansieringen av innfartsåra fra finskegrensen. Der er nemlig døgntrafikken større enn E6 vest for Alta.
