Publisert: 27.01.2012 kl. 11:09
Det kommer en balansert justering av løypenettet etter en god politisk prosess.
Det er ikke mange år siden scooterpolitikk framkalte eder og galle i lokalpolitiske debatter. Da er det en aldri så liten prestasjon at kommunestyret på mandag vil komme fram til et omforent og balansert forslag til justeringer av løypenettet.
Det handler om en godt politisk arbeid, involvering av folk flest og en prosess preget av vilje til kompromisser. Det finnes garantert både skepsis og ”tapte slag”, men vi tror alt i alt at rulleringen av løypenettet har vært preget av realisme og sunn fornuft. Det betyr blant annet at man i den politiske randsonen av fargespekteret har vært løsningsorienterte. Frp har holdt seg unna populistiske og urealistiske krav som ville fått tommelen ned hos Fylkesmannen, og de har holdt seg til sakens realiteter, uten å forbanne den rigide Motorferdselsloven ved enhver anledning. Det tror vi er et betydelig bidrag til at man har klart å kommunisere så godt. Nå skal naturligvis Fylkesmannen gjennomgå sakskomplekset i neste instans, men justeringen fører til en minimal økning av antall kilometer i løypenettet. Det kan se ut til at man har vært nøye med å tufte endringene i de statlige kriteriene som ligger der.
Komsa og Vestre Alta Arbeiderlag tok også et meget vellykket politisk initiativ da de opprettet et eget scooterutvalg med Ole Steinar Østlyngen som leder. Gjennom de siste årene har man dermed klart å skape klima for enighet om hva som er ønskelig å endre og dermed droppet umulige kampsaker. Man har tatt hensyn til grunneiere og innsigelser, for eksempel i Tappeluft, Russeluft, Leirbotnvann og Mobrinken i Tverrelvdalen. Samtidig har man forsøkt å knytte sammen løypestumper i de forskjellige kommunene, en endring som i store trekk er uproblematisk. Det kan naturligvis gi mer trafikk i de aktuelle områdene, men det betyr sannsynligvis også at man har økt trivselen for mange. Det betyr ikke så rent lite det heller.
Vi anser det som fornuftig at man knytter sammen løyper i skjæringspunktet mellom Alta, Kvalsund og Porsanger. Kommunegrensene er i seg selv ingen hellig strek på kartet. Det handler mer om å ta hensyn til naturen, miljøet, vern, reindrifta og andre brukere. Det føler vi man gjør her, også over fylkesgrensa til Kvænangen. Så vipper marginene i andre retninger der grunnlaget for justeringer mangler. Det gamle ønsket om scooterløype på Isnestoften blir etter alle målmerker innfridd, 6,3 kilometer i fantastisk natur. Vi kan ikke se at det innebærer de helt store problemene for noen.
Da er nok temperaturen adskillig høyere når det kommer til debatt om Motorferdselsloven og den evige dragkampen mellom scooter og ski. Klokelig nok har denne prinsipielle uenigheten ikke vært nevneverdig fremme i debatten. Etter regimeskiftet har vi fått en helt annen sammensetning i dispensasjonsutvalget, og det blir en liten prøvestein om man her klarer å tenke noenlunde samstemt. En av de store oppgavene blir å fremme fornuftig og ansvarlig bruk av det flotte løypenettet vi har. Vi kommer ikke bort fra at Alta trekker med seg en ukultur når det gjelder misbruk av mulighetene, som villmannskjøring utenfor løypenettet. Vi advarer også mot full frislipp av dispensasjoner, noe som i neste håndvending kan innebære innstramminger.
