Publisert: 03.09.2010 kl. 11:58 , Endret: 03.09.2010 kl. 12:02
Kommunene som ikke ser at innstrammingene kommer, gjemmer hodet i sanden
Hvis landstrendene stemmer sånn noenlunde for Altas vedkommende, ligger det an til maktskifte på Alta rådhus neste høst. Det blir ingen «kjære mor» for de som eventuelt overtar.
Det vil si; allerede under årets budsjettbehandling vil politikerne få problematikken i fanget, men de smertefulle valgene vil antakeligvis bli en årviss foreteelse framover. Rådmann Bjørn Atle Hansen har fått fullmakt til å foreta strukturelle grep for å spare 40 millioner kroner, men vi fornemmer at verken politikerne eller Alta-samfunnet har tatt helt inn over seg at dette kan bety endringer i servicenivået. Vi ser for oss at det kan bli en kule varmt i spesielt skole- og helsedebatter.
Det er foretatt en rekke investeringer som øker finanskostnadene i årene som kommer, først og fremst etter en formidabel skoleutbygging. Badeland og kirke framstår som symboler på pengebruken og vil bli hentet frem fra glemselen hver gang, men det handler først og fremst om at underliggende drift av Alta kommune ikke står i forhold til inntektsnivået. Derfor er det behov for strukturelle grep som vil smerte. Smartere velferd er ikke bare en utfordring for Alta, men for alle kommuner og offentlige forvaltningsledd. Det store bildet er at Norge må takle kolossale økninger i pensjonsutbetalinger, samtidig som en av de viktigste inntektskildene skrumper inn. Kommunene som ikke møter denne virkeligheten, gjør ikke stort annet enn å gjemme hodet i sanden og skyver problemene foran seg. Det er ikke stemning for skatteøkninger, så her handler det om å banke ned utgiftene.
Vi tror kommunesammenslåinger vil tvinge seg fram, men nøkkelen vil fortsatt være smartere drift. Selv i en generasjonsbolig vil behovet for mat og klær være det samme, men det finnes kanskje noen områder der ting kan driftes bedre og billigere. I kommunebarometeret som Kommunal Rapport presenterer, viser det seg at de «fattigste» kommunene er mest kreative. Hver krone brukes smartere i kampen for å holde servicen på samme nivå. Blant annet i Sandefjord kommune der det samarbeides på tvers av sektorene, som at brannmenn og røykdykkere har oppsyn og oppgaver i eldreboliger og lignende.
Opposisjonen har helt rett i at organisasjonen må ta sin del av innsparingene. Det kan bety færre ledere og færre politiske utvalg, men en slik strømlinjeforming er langt fra nok til å spare 30 eller 40 millioner kroner per år. De desidert største postene er innenfor helse og skole. Det betyr en omstilling som skaper støy, men kanskje også mer kreativitet. Det viktigste er at behovet for forandringer tuftes i organisasjonen og at man klarer å skape forståelse for de valgene som tas. Da må fokuset være på brukerne, enten det er skolebarn eller pleietrengende.
Diskuter denne saken
Innsendt av Klar for en NY tid! 05.09.2010 19:38:22 Varsle!
Som sentrum for hele vestfylket har Alta kommune vært tvunget til å påta seg kostnader som de småkommunene slipper unna. Innenfor helsevesen, skolevesen, kommunalteknikk, kirke/menighetstjenester, vei og annen infrastruktur er Altas kommunes kapasitetskostnader ufrivillig overdimensjonert sammenlignet med egen befolkningsstørrelse. Store deler av disse kostnadene gir betydelig nytte og behovsdekning i nabokommunene. Hammerfestinger i hopetall parkerer nærmest gratis på sin handletur til Alta, kautokeinoinnbyggerne sender barn og ungdom ned hit på klasseturer o.l. og øksfjordinger får fysioterapi og andre helsetjenester i Alta by. Slike eksempler er det altfor mange av, og vi ser ikke annet enn at våre nabokommuner i ren slendrian rett og slett lar være å etablere nødvendige tjenester selv. Alta er et viktig, men svært kostbart sentrum, og nå bør nabokommunene få tilsendt faktura med tilsvarende klekkelige summer!
Innsendt av Generalen her ute 03.09.2010 18:31:55 Varsle!
Med Alta kommunes track record i behandling av alle sine bygder og ytterdistrikter, hvilke nabokommuner er det som frivillig vil bli en del av denne bygdekommunen rundt Altafjorden? Øksfjord? Aldri! Kauto? Neppe. Kvalsund? Glem det! Hammerfest? Øh! Nei, her er det kun én ting som gjelder, og det er å møte opp hos Fylkesmannen og søke plass på ROBEK-lista.
