Publisert: 23.08.2010 kl. 13:30 , Endret: 23.08.2010 kl. 13:31
Debatt er sunt, men risikoen er at norsk skole mister tillit på grunn av elendighetsbeskrivelse
Det er knyttet spenning og forventning til skolestart, enten man er 1. klassing eller har sitt første møte med ungdomsskolen eller videregående skole.
Det er til vanlig stort fokus på kvaliteten på skolene. Det er sunt, ettersom debatt og problematisering kan øke forståelsen for hvordan skolen og skolehverdagen kan bli bedre for det kjæreste vi har, nemlig barn og ungdom.
Risikoen er at skolehverdagen blir fortegnet, at det hele fortoner seg som en elendighetsbeskrivelse som psyker ned både lærere, elever og foreldre. Mistillit kan bli resultatet. Derfor tror vi det er viktig å ha med seg at norsk skole har svært mange positive sider, blant annet det faktum at vi har en offentlig skole som gir alle en mulighet på like vilkår. Dette gode grunnlaget finansiert av det offentlige, gjør det ekstra viktig å bekjempe mobbing som skaper forskjeller.
Barne- og ungdomsskolene i Alta har vært gjennom en kraftig oppgradering, aller senest med byggingen av Saga skole og asbestsaneringen i Øvre Alta. Ungdomsskolene har vært gjennom en mindre oppgradering for å ta i mot flere elever. I sum er utgangspunktet det aller beste i Alta, selv om det alltid vil komme nye utfordringer. Derfor er det så viktig at vedlikeholdet skjer år for år, og ikke som skippertak. Skrekkens eksempel har vi i Kautokeino der man har hatt en innspurt for å forsikre seg om at ikke elevene får takstein i hodet. For politikerne i Kautokeino blir tilstanden til skolebyggene det aller viktigste å ta tak i året som kommer.
For elevene og lærerne er det også av avgjørende betydning å ha oppdaterte bokverk og godt materiell. Stensil-flyten må bort, samtidig som dataverktøyet bør bli enda mer sentral. På dette området finnes det ikke tvil om hvilken retning verden går. Det er et sprik mellom de unges teknologiske kunnskap og fokus, og det verktøyet de ofte har på skolen.
Vi håper også man på grunnskoleplan klarer å ta tak i to ting vi mener bør ha økt fokus tidlig. Det ene er ernæring, både gjennom sunn mat på skolen og kunnskap om hvordan det man putter i seg skaper helsefare. Det andre er trafikkforståelse. Vi har etter hvert så mange skjebnesvangre ulykker i lokalsamfunnet, at vi tror skolen i enda større grad bør ta del i det forebyggende arbeidet. Start gjerne i barnehagen, slik man har gjort det på Kronstad.
Alta videregående skole har blitt den reneste mastodont med 1000 elever. Det gir store utfordringer, både i forhold til hybler for borteboere og kapasitetsproblemer i de populære fagene. 400 elever står i kø. At nåløyet blir trangere og at de unge skjønner at det ikke er mulig å «spasere» seg til førstevalgene, er ikke bare negativt, men det rammer også de som er veldig motiverte. Da gjelder det å se hver eneste av dem, slik at vi ikke nå opplever av frafallet øker ytterligere. Finnmark fylkeskommune har forsøkt å ta grep om bortfallsproblematikken, men vi tror det også handler om forhold som er «større» enn skolens innsats. Nav har sett en tendens til at ungdom «melder seg ut» når førstevalget ikke innfris. Det er heller ikke interesse for å reise bort. Derfor tror vi det er behov for sterkere samhandling mellom ungdomsskole, videregående skole og statlige Nav.
