Publisert: 21.08.2010 kl. 01:15
Her har hastverk gjort at forvalterne har kommet svært skeivt ut fra hoppet
Finnmarkseiendommen (Fefo) ønsker å være en aktiv forvalter av småviltbestanden i Finnmark. Et første skritt på veien er at de nå innfører et nytt system med 126 jaktfelt i Finnmark. Samtidig pålegges jegerne et strengt registreringssystem som vil fortelle hvor jegerne skal jakte, og en påfølgende tilbakemelding på hvilket utbytte jakta har gitt i det aktuelle området.
Intensjonene til Fefo er de beste, men her har hastverk gjort at forvalterne har kommet svært skeivt ut fra hoppet. Normalt sett ender det med knall og fall. Det nye systemet som er besluttet innført representerer et radikalt brudd med den kulturen finnmarksjegeren er vokst opp med. Selve nerven i kulturen har vært en papirløs jakt, kjemisk fri for byråkrati og stengsler. Finnmarksjegeren har kunnet utøve sin hobby nærmest fritt og etter innfallsmetoden. Det har gitt en lav terskel for å hekte hagla ned fra veggen og komme seg ut.
Før jegerne har et gyldig jaktkortet, som fortsatt kan kjøpes som en helhet for hele fylket til en svært lav pris for lokale jegere, må det aktiviseres med å velge felt. Det betyr at jegerne må planlegge jakta på en helt annen måte enn tidligere. I tillegg vil mange jegere betakke seg for å la forvaltere og andre «overvåke» hvor de utøver jakt.
Det stopper imidlertid ikke her. Etter minimum tre uker skal jegerne ha avgitt fangsrapport for feltet de har aktivisert. For de mest aktive jegerne kan det bety at de må gi et tosifret antall tilbakemeldinger i løpet av én jaktsesong. For datakyndige er ikke kravet til rapportering uoverkommelig, men for eldre mennesker uten datatilgang og langt fra utsalgssteder for jaktkort hvor de kan få hjelp til registreringen, må dette fortone seg frihetsinnskrenkende barriere.
Finnmarksjegeren har alltid hatt hele fylket til rådighet under rypejakta. Med én stor grunneier har sørnorske forhold med små og private jaktterreng vært takknemlig langt unna. Det er kun energien i beina som har begrenset rekkevidden på turen, ikke kartkoordinater og terrengoppdelinger. Vi er av den oppfatning at det har vært grunnleggende for trivsel og opplevelse.
Dessverre er Finnmark kommet i en situasjon da hensynet til rypa tvinger oss til å legge inn begrensninger på jakta. Dagskvoter har jegerne allerede måtte leve med, og det neste kan bli full stenging av enkelte felt med høyt jakttrykk og lite ryper. Det er denne aktive forvaltningen Fefo ser for seg.
For vår del er det et håp om at Fefo fortsetter å se Finnmark som en enhet. Det betyr full jaktstopp i hele fylket dersom bestanden er på et lavmål, og at det ellers kan utøves jakt uten begrensninger slik praksisen har vært nær sagt alle av de senere 100 år.
Uansett hvilket alternativ Fefo velger, bør jegerne bringes aktivt inn i beslutningsprosessen. Vi tror ikke innføringen av det nye jaktkortsystemet er et brudd med finnmarksloven slik Finnmark JFF hevder, men mener Fefo hadde tjent stort på å sende det ut på høring. Intensjonen til grunneieren er den beste, og vi applauderer at de legger opp til en smidig praktisering av systemet. Samtidig tror vi ikke at restriksjoner og begrensninger er noe alternativ til å stoppe jakta ett eller to år for å gi rypebestanden muligheten til å ta seg opp.
