Publisert: 26.07.2010 kl. 12:39 , Endret: 26.07.2010 kl. 15:09
«Viljen til å satse i distriktene kan gjerne leses av den helhetlige politiske tenkningen.»
Tidligere stortingsrepresentant Randi Karlstrøm har med friskt mot satset på kafè i Langfjordbotn. Det krever ikke så rent lite idealisme og tro på distriktene.
«Porten til Finnmark» kalte hun det ambisiøse prosjektet, en ekte kaffebar noen kilometer fra Troms-grensa og i veikrysset der riksvei 882 sender trafikantene ut mot Loppa og Hasvik. Vi tipper vitsene satt løst da KrF-politikeren hadde en forretningside om å selge kaffe latte til lokale bønder og turister fra kontinentet, men Randi var nok temmelig jordnær i forhold til både inntektspotensial og de rammebetingelsene som følger med. Arbeidsplasser og verdiskaping er naturligvis avgjørende for bygdas framtid, men vi tror også mange er glade for at det finnes et møtested og en sosial arena. Dem har det blitt færre av, spesielt i bygder der butikken og posten har blitt borte.
Kafeen er der enda, det samme er campingplassen og gårdsbrukene i dalførene. I Langfjorden har man klart å holde liv i mange bedrifter, inkludert en oppdrettsbedrift som etter hvert er oppkjøpt av en gigant. Det store spørsmålet er om bygda klarer å beholde butikken og skolen, to av de viktigste faktorene for å sikre en livskraftig bygd. Kafe-gründer Karlstrøm gjør sitt for å klore seg fast, fra høsten av som rektor for en skole der elevgrunnlaget har blitt tynnet kraftig ut. Etter fire år som stortingsrepresentant i Oslo-gryta kan det tenkes at Karlstrøm sender ut et viktig signal om hvor hun finner sin livskvalitet.
Vi tror videre Karlstrøm har rett når hun ønsker en mer målrettet og genuin satsing på turistnæringen i distriktene. Det kan bli en av det viktigste bærebjelkene på sikt, selv om det krever velutviklet tålmodighet. Sammen med fiskeri og havbruk kan turisme gi grunnlag for arbeidsplasser, selv om det skal holde hardt for bygder som mister ungdom og dermed barnefødsler.
Viljen til å satse i distriktene kan man naturligvis se på støtte og tilskudd fra offentlige budsjetter og Innovasjon Norge, men vi tror også det handler om å bli møtt med en helhetlig politisk tenkning. Politikerne kan ikke sørge for flere kunder og elever til skolen direkte, men mye kan «leses» av holdningen som legges for dagen i de politiske prosessene. Da handler det om alt fra skolepolitikk og samferdselspolitikk til næringspolitikk. Vi tror politikerne i både Alta og Vadsø skal merke seg den livskraft og vilje som legges for dagen og samtidig gjøre sitt for å vedlikeholde optimismen. Den kan bli avgjørende.
Spørsmålet er også om bygdene står sammen om å beholde viktige plattformer for videre eksistens. I sin tid ble bygda splittet i skolesaken, der det endte med at den offentlige skolen og private Varden skole i Jøkelfjord forårsaket splittelse. Det kan tenkes at det er nødvendig å samle kreftene for å beholde tilbudene nærmest mulig.
