Publisert: 15.05.2010 kl. 01:10
Fefo kan ikke heve seg over vurderingene fra departementet
Finnmarkseiendommen (Fefo) skal ha Finnmarks beste som utgangspunkt når de forvalter land og vann i fylket, men kan ikke heve seg over vurderingene fra sentrale myndigheter.
Derfor er det høyst nødvendig å avklare hvilke ankeinstanser folk organisasjoner, bedrifter, kommuner og folk fest har når de føler seg overkjørt av Fefo. Sist det var aktuelt var da Sivilombudsmannen ble koblet på saken om fordeling av lakseplasser i Skillefjord. Enda mer aktuelt har det blitt når Fefo nå synes å gi fullstendig blaffen i departementets klargjøring av 60/40-fordelingen av elgjakta.
Her vant Alta elgjegerforening frem med sin tolkning av regelen, mens Fefo vender det døve øret til, muligens for å få klapp på skuldra fra resten av Finnmark. Den lokale elgjegerforeningen har nemlig havnet i klinsj med mindre foreninger som sverger til proteksjonisme for seg og sine jegere. Vi er ikke uenige i at lokale jegere får fortrinn der de bor, slik 60/40-fordelingen skal sikre. Men det blir galt når også 40-prosenten skal fordeles lokalt og dermed redusere muligheten for utenbygds jegere. Vi synes dette er å gå alt for langt i retning av å «privatisere» rettigheter i bygder og dalfører. Vi ser også for at denne type praksis kan være smittsom, i den forstand at også andre rettigheter kan smales inn til å bli en ultralokal ressurs. Det vil kunne ramme næringer som baserer seg på at gjester høster av naturen.
Flere elgjegerforeninger har prøvd seg med å sammenligne jakta med rettighetene i Altaelva. Det er i beste fall kunnskapsløst, blant annet på bakgrunn av at det finnes to høyesterettsdommer som avklarer elvas spesielle situasjon. Til og med Alta kommune har prøvd saken rettslig på vegne av befolkningen, uten å vinne frem.
Vi håper Fefos oppførsel setter i gang en prosess for å få skikkelige kjøreregler på plass. Da synes vi det er et godt bidrag at Frps stortingskandidat Jan Henrik Fredriksen løftet saken opp i spørretimen. Saken handler om mer enn elgjakt, nemlig et rettsvern mot en forvalter som kan gå egne veier. Vi tror Fefos beslutninger stort sett vil være på befolkningens premisser, men det må altså være en sikkerhetsventil i enkeltsaker. Vi er på linje med de som er skeptiske til at fylketinget og sametinget skal ha et sugerør inn i Fefos kasse/overskudd i en oppbygningsfase, men det blir samtidig for drøyt når Fefo opptrer egenrådig i forhold til norske myndigheter.
Statsråd Rigmor Aasrud klargjorde i sitt svar at det skal finnes en klageadgang i denne type saker. Det håper vi Fefo skjønner. Hvis ikke dialog er mulig, bør en lovprosess settes i gang for å plassere skapet.
