Både under årsmøtet og fylkestinget har Finnmark Ap kjørt et merkelig korstog mot Finnmarkseiendommen (Fefo). Resultatet kan bli at vi sitter igjen med et vingeklippet forvaltningsorgan, som verken kan sikre lokalt eierskap eller påta seg en meget viktig utviklerrolle.

Vi har ingen problemer med å skjønne at fylkesordfører Runar Sjåstad ønsker dialog og innflytelse i Fefo. Det ligger i sakens natur når fylkestinget er representert med tre av seks styrerepresentanter. Det samme ønsket har temmelig sikkert sametinget som er likebyrdig representert. Etter flere utskiftninger skulle man anta at eierskapet begynner å sette seg og at de som er demokratisk valg skjønner oppdraget. Vi kan langt på vei være enige i at Fefo har hatt sine egenrådige stunder, men det bærer helt galt av sted når Finnmark Ap og fylkestinget nærmest krever at overskuddet skal pløyes tilbake til det offentlige der pengebruken ikke alltid er edruelig.

I Finnmarksloven åpnes det for at overskuddet KAN utbetales til fylkestinget, sametinget eller allmennyttige formål. Årsmøtet i Finnmark Ap mener at man bør sende pengene til de to folkevalgte organene. Vi er for vår del skeptisk til at fylkestinget og sametinget skal «suge» ut et overskudd som i overskuelig fremtid vil være basert på salg og leie av areal, pluss inntekter fra blant annet fiske og jakt. Det er en dynamikk som kan ende med at jegere og fiskere betaler dobbel skatt, uten at vi har noen garanti for at pengene går til veier og skoler. Det hender ikke så rent sjelden at penger bruker til å stive opp byråkratiet.

I stedet bør Fefo være der for folk.. Det betyr at de opptrer med vett og forstand overfor kommuner som trenger erverv av tomter til boliger, blant annet i pressområdene. Når det sysles med planer om å ta ublu markedspris, vil utviklingen i Finnmark stoppe helt opp. Det var klokt av Fefo å gi Sør-Varanger kommune en lav pris for Skytterhusfjellet som skal brukes til boliger. Det ville vært klokt av Fefo å gi Alta IF mulighet til å bygge stadion på Elvebakken, og det vil utvilsomt være utviklende for Finnmark at eksempelvis Alta og Hammerfest får areal til viktig infrastruktur, uten å betale skjorta.

Får fylkespolitikerne eller sametinget de samme pengene, er vi slett ikke overbevist om at det kommer folk til gode, samtidig som man altså setter de seks politisk valgte i en vanskelig dobbeltrolle. Skal de representere organet de er utpekt fra, som har et umettelig behov for penger, eller skal de forvalte grunnen på vegne av folket? Fefo er mitt og ditt, noe som også betyr at det må være en målsetting å ha edruelige priser for jakt og fiske, friluftsaktiviteter som er høyt skattet i fylket. Vi ser «tegninga» når politikerne nå vil plassere sugerøret i kassa etter noen få år.

Like bekymringsfullt er det at man ønsker å tappe Fefo-kassa og dermed uthule muligheten til å påta seg utviklerrollen. Det beste eksemplet er etter vår mening Finnmark Kraft, der man sammen med regionale kraftlag forsøker å legge premissene for utvikling av vind- og vannkraft, før norske eller utenlandske giganter albuer seg inn. Fefos intensjon er lokalt eierskap og hendene på rattet, så får de heller selge seg ut når det blir naturlig. Finnmark har 70 prosent av potensialet innenfor dette segmentet og må for en gangs skyld ta styringen. Poenget må være at en lokalt styrt grunneier kan legge føringer for hvordan disponeringen av land og vann skal være. Vi ser at det er krevende for en grunneier å sitte på begge sider av bordet, både som aktør og grunneier, men det er ingen ny verden. Fylkeskommunen eide FFR og kjøpte tjenester uten nevneverdig problem, før noen fikk en fiks ide om å sende verdiene til Frankrike. Med en langsiktig strategi kan Fefo sikre langt større verdier fra vindkraft, mineralutvinning og annen næringsutvikling. Da ser vi ikke bort fra at det KAN være fornuftig med utbytte.