Publisert: 09.03.2010 kl. 11:57 , Endret: 09.03.2010 kl. 12:56
Av hensyn til elevene må det pedagogiske tilbudet ivaretas
Både oppvekstsektoren og skolepolitikerne må definitivt ha øye for fremtiden og det pedagogiske tilbudet ved skolene i Alta, men vi tror også distriktsskolene fortjener en politisk helhetstenkning når skjebnen skal utredes.
Hovedutvalget for barn og unge har et enstemmig ønske om å utrede alternative løsninger for skolene i Langfjordbotn og Kviby. Vedtaket hviler på råd fra administrasjonen som tidligere har stilt spørsmål ved skjebnen til skolene i Rognsund-området. Elevtallet faller faretruende i flere distrikter, mens det svinger opp og ned andre steder. Det er naturlig å utrede alternativer når vi ender opp med flere lærere enn elever, men når det kommer til politiske beslutninger må flere samfunnshensyn vektes.
Det må blant annet være samsvar mellom bygging av infrastruktur og de basale tjenester som ytes på stedet. Det er nettopp lagt ut kommunale boligtomter på Kviby, og vi vil tro at barnefamilier som satser her, neppe har sett for seg at Leirbotn skole skal legges ned i samme åndedrett. I Langfjordbotn er det fortsatt stor verdiskaping innenfor blant annet oppdrett og landbruk, i tillegg til at Finnmarkskollektivet er lokalisert her. Uten skole ligger det i kortene at rekrutteringen blir langt vanskeligere og dermed risikerer man at den onde sirkelen blir umulig å bryte ut av. Vi tror ikke det er fruktbart å «skyte» på hverandre for å finne ut hvem som startet prosessene. Fraflyttingen fra periferi til senter pågår over alt, men det er naturligvis full mulig for lokale myndigheter å bidra med grep for å motvirke trenden. I det øyeblikk det handler om kunstig åndedrett, kan det være feil å seigpine bygdesamfunn.
Derfor synes vi det er fair av bygdelaget i Langfjorden å be om en viss forutsigbarhet, for eksempel fem år. Klarer man ikke å snu utviklingen vil de fleste forstå at det ikke er tilrådelig med skolegang, først og fremst for de barna som er involvert. De vil også ha behov for sosialisering og klassekamerater. Det finnes en smerteterskel og den mener vi kan være fornuftig å vurdere faglig sett, sett i sammenheng med bygdenes særegenhet og mulighet for samarbeid.
Kåfjord skole har mange ganger kjent at nedleggingsspøkelset truer. Forrige ukes utspill var spennende. Skolen ønsker å «avlaste» fulle skoler i sentral-Alta og mener at en ny E6 med kortere skolevei gir slike muligheter. I den forbindelse argumenterte de for at distriktsskolene har sine fordeler. Det kan være interessant å tenke annerledes og vi tror distriktsskolene har mye å tilby. På ungdomsskolenivå har vi sett at Tverrelvdalen og Rafsbotn skole har vært et godt alternativ for mange elever på østsiden av Alta, uten at vi dermed kan fastslå at logistikken og interessen er god nok til å tenke i de baner.
Det kan også tenkes at det er fornuftig å bringe saken tilbake til kommunestyret for en mer grunnleggende debatt om strukturen i Skole-Alta.
