Publisert: 08.03.2010 kl. 20:30 , Endret: 08.03.2010 kl. 20:42
Vi kan ikke se at avstandene i Finnmark har blitt mindre
En arbeidsgruppe nedsatt av kulturdepartementet foreslår å fjerne de særskilte tilskuddssatsene for nordnorske søkere til spillemidler. Får dette forslaget gjennomslag, får det stor betydning for anleggsbygging i Alta og Finnmark.
Dagens tilskuddssatser gjør at man blant annet i Troms og Finnmark får 25 prosent tillegg til ordinært tilskudd, blant annet begrunnet med store avstander. Vi kan ikke se at avstandene eller behovene har blitt mindre, så det er vanskelig å forstå begrunnelsen for endringsforslaget. «Timingen» er heller ikke spesielt bra, kort tid etter at OL-planene til Tromsø ble resolutt slått i bakken. Det ble riktig nok gjort av idretten selv, men neppe med særlig applaus fra nordnorske idrettsledere.
Ett av de viktigste politiske argumentene for OL-satsingen, var at tiden var inne for å prioritere idrettsanlegg i nord. Rødgrønne parti som Ap og Sp var høyt på barrikadene da planene ble presentert, så vi regner med at de ser at dette forslaget vil ha stikk motsatt effekt. Det vil ramme byggingen av idrettsanlegg hardt.
I Alta og mange andre steder har idrettslagene selv stått for imponerende innsats for å bygge idrettsanlegg. Stor egeninnsats og egne kroner har blitt lagt på bordet. I tillegg er risikoen betydelig ved å satse på mellomfinansiering i påvente av spillemidler og kommunalt tilskudd. Idrettsledere som heller ønsker å bruke energien på barn og unge, har vært pent nødt til å bruke kreftene på anleggsbygging. Hvis utvalgets forslag får gjennomslag, vil en hel rekke idrettslag få en kolossal merbelastning. Alta Golfklubb vil alene få 1,8 millioner mindre tilskudd for arbeidet som er godt i gang på Kvenvikmoen, og BULs Breverudprosjekt risikerer en skikkelig smell. Bare for kunstgressbanen som bygges, vil det utgjøre over 600.000 kroner. I tillegg har man en hel rekke kommunale prosjekter som vil måtte lide.
Vi mener tilskuddet bør opprettholdes som i dag. For et fylke med omlag 73.000 mennesker fordelt på 48.000 kvadratkilometer er det opplagt at det blir urimelig å kun vekte folketall. Kunstgressbanene i Kautokeino og Øksfjord brukes av de menneskene som bor der, ikke flere. Det betyr uforholdsmessig mange kunstgressbaner for drøyt 70.000 mennesker, men ingen kan forvente at barn og unge skal dra milevis for å bruke anleggene. Vi har en mistanke om at gruppa har dårlig kunnskap om virkeligheten ute i distriktene, når de også mener at småkommunene med under 2.000 innbyggere ikke skal ha særskilt drahjelp.
Vi har ingen tro på at kommunene det gjelder bygger idrettsanlegg uten at behovet er stort, blant annet for å unngå fraflytting. Vi synes også det er høyst merkelig at det samme utvalget ikke har foreslått noen overgangsordning. Blir forslaget tatt på fullt alvor av departementet og det politiske nivå, ville konsekvensene blitt høyst dramatisk. Vi får også tilføye at distriktene, ikke minst Finnmark, bidrar sterkt til at spillemiddelpotten er så stor som den er.
