Publisert: 02.03.2010 kl. 11:24 , Endret: 02.03.2010 kl. 11:25
En av lærepengene må være at de folkevalgte finsikter sine representanter og pleier god dialog
Finnmarksloven var svært omstridt da den ble vedtatt i 2005, og det er slett ingen overraskelse at det har oppstått «barnesykdommer» siden den trådte i kraft året etter.
Altaposten har både før og etter loven ble vedtatt vært kritisk til elementer i lovteksten, men det aller viktigste for befolkningen er nå hvordan loven tolkes og forvaltes av Finnmarkseiendommen. Vi anser det som sunt at lovanvendelsen skaper debatt og at Fefo blir kontinuerlig utfordret, slik vi nå ser det i forbindelse med ankemuligheter og byråkratiske prosesser generelt. Det er ikke uvanlig at det oppstår «papirmøller» og avstand mellom folk og byråkrati, men sikkerhetsventilen må være at styret består av seks representanter som er oppnevnt av folkevalgte organ. Det er mulig å ta omkamp om både sammensetningen og andre elementer, men akkurat nå må poenget være å anvende loven for Finnmarks beste.
En av de åpenbare «lærepengene» så langt er at både fylkestinget og sametinget bør bruke tid og ressurser på å finsikte «sine» representanter og deretter opprettholde god dialog med styret. Det forhindrer ikke at de som er utnevnt er tildelt et mandat basert på finnmarksloven, det vil si en lojalitet knyttet til at utmarka og naturressursene i Finnmark skal forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til det beste for innbyggerne. Da var det etter vår mening opplagt at det ville oppstå situasjoner der både fylkestinget og sametinget ville havne på kollisjonskurs, enten med hverandre eller med Fefo-styret. Vi har blant annet havnet i den eiendommelige situasjonen at Fefos markedprising av eiendommer blir så stiv at det kan hindre utvikling i Finnmark, blant annet i Alta. Erverv av Skoddevarre eller andre områder kan bli så kostbare at tomtesituasjonen forverrer seg. Da må Fefo være villige til å ta samfunnshensyn, slik som i Sør-Varanger da prisen ble justert ned for areal ment for boligbygging i hardt pressede Kirkenes. Det er fullt mulig å opptre som pengemaskin, men vi må stadig ha for oss at finnmarksloven og Finnmarkseiendommen har en utviklende funksjon. Det håper vi de også kan være når Alta IF planlegger en fremtidsrettet stadion på Elvebakken.
Stortingsrepresentant Kåre Simensen ønsker en evaluering av loven. Det bør skje hele tiden, men en stadig omkamp vil svekke forutsigbarheten. Skal loven løftes til lovgiver, bør grunnlaget være bedre enn i dag. Det er imidlertid ingenting i veien for at for eksempel fylkestinget og sametinget evaluerer lovens praktiske gjennomføring med tanke på en bedre tilpasninger til hverdagen i Finnmark. Det må også være i Fefos interesse. Ingen er tjent med en statisk lov som virker uhensiktsmessig.
Altaposten har hele tiden stilt seg kritisk til grunnlaget for Finnmarkskommisjonen og kravet om at eierskap skal utredes. Forestillingen om en koloni som trekker seg tilbake og at særrettigheter skal tilbakeføres til grupper eller enkeltpersoner er i beste fall tvilsom. Vi risikerer privatisering og et forvaltningsmessig lappeteppe ingen er tjent med. Så langt har vi ikke sett noen overbevisende dokumentasjon på at den kollektive Fefo-grunnen bør deles opp. Videre ser vi at Finnmarkskommisjonens økonomiske muskler for å gjennomføre oppdraget blir svekket i fødselen, noe som tilsier at oppdragsgiveren har et noe halvhjertet utgangspunkt for arbeidet.
