Etter lang tid med konflikt og uenighet, har styret i Barentssekretariatet bestemt seg for å kvitte seg med redaktør Thomas Nilsen i BarentsObserver. Vi synes det er både beklagelig og merkelig at ikke styret prioriterer å styrke et nettsted for åpen og kritisk journalistikk, på et språk som vi forstår på begge sider av grensen.
Vi innbiller oss at eierne i de nordnorske fylkeskommunene ikke har behov for et hofforgan i et område som framfor alt behøver en grenseoverskridende arena for kritisk debatt og utveksling av nyheter fra området. Eierne burde ha sett verdien av et fritt og uavhengig nettsted, der redaktørplakaten og det etisk rammeverket er grunnlaget for det som publiseres. Det ville styrket legitimiteten til et nettsted som allerede har vist seg å være en viktig premissleverandør for en levende debatt. Med vide rammer for ytringsfrihet, vil BarentsObserver ha en enda vikigere rolle i formidlingen av det som skjer i Nordområdene. Vi trenger en maktkritisk utkikkspost i nord – inkludert politikere og de som skal forvalte våre felles verdier.
Vi kjenner ikke bakgrunnen for selve personalsaken, men vi synes det er synd at ikke signalene fra Utenriksdepartementet har blitt tatt på alvor etter det forrige sammentreffet i det offentlige rom. Departementet var da klar på at de ikke hadde noen innvendinger mot redaksjonell frihet, snarere tvert i mot. Når myndighetene som finansierer prosjektet gir så utilslørte signaler om hvilke demokratiske verdier de ønsker å hegne om, ville det vært naturlig at styret så dette opplagte, prinsipielle poenget. Vi registrerer at UD overfor journalisten.no også er overrasket over vendingen i saken og ønsker en redegjørelse for hvorfor styret har endt med å sparke redaktøren. Hvis det er ubehagelig ytringer som er åsaken til at problemene har toppet seg, er det svært betenkelig. Ikke minst med tanke på at styret er politikerstyrt.
Vi synes også det er viktig at journalistene i Barents Press engasjerer seg, slik de gjør i dagens Altaposten. De som jobber med det journalistiske samfunnsoppdraget i nord, ser at dette nettstedet trenger en fri og uavhengig rolle, fra både styret og eiere. Det har kanskje spesielt vist seg at behovet for en slik kanal er vel så viktig på russisk side. Signalet som sendes ut med denne avskjedigelsen er alt annet enn bra.
Barentssekretariatet har vist seg å bli en viktig kraft i arbeidet med å utvikle samarbeidet i nord, både den politiske samtalen og den direkte kontakten folk-til-folk. Mye positivt har skjedd de siste tiårene, men det ville være naivt å tro at slike prosesser er friksjonsløse. Det er i dette landskapet man trenger uhildete stemmer, som tør å stille de spørsmålene som diplomatiet av naturlige årsaker ikke fronter.
Med en tvangstrøye blir det vanskelig for BarentsObserver å innfri slike forventninger – og på begge sider av grensen er det viktig at denne uavhengigheten oppfattes som helt genuin.