Mobbingens nådeløshet og ødeleggende natur gjør det påkrevd å sette inn betydelige krefter og ressurser på å forebygge og avverge mobbing på skolene. Da kan det være fristende med både lokalt ombud, nye varslingsmetoder og harde sanksjoner.

Denne uka kunne Altaposten fortelle om 18 år gamle Ørjan Nilsen som har gjennomlevd både fysisk og psykisk mobbing i barne- og ungdomsskolen. Dag etter dag, år etter år.  De fleste ofrene påpeker at utfrysning og isolasjon er vanskeligere å leve med en fysiske overgrep, noe som minner oss om hvor viktig fellesskap og sosialisering er for hver og en av oss. Selv stygge blikk og avvisning kan være lammende. Kanskje bare fordi noen er annerledes. Da brukes gjerne alle knepene i boka for å ramme mobbeofret.

I dag har vi også fått et annet «instrument» for å nå inn til den som er plukket ut, nemlig digitale og sosiale medier. Det er ikke nødvendigvis aktive meldinger som er det sterkeste våpen, men det å legge til rette for «utenforskap». Det kan naturligvis også skje i arbeidslivet og mellom voksne folk, men vi er alle ekstra sårbare i oppvekstårene når vi formes som mennesker og medmennesker. Mobbing kan gi livsvarige spor.

Vi synes det er prisverdig at Ørjan og andre deler sin historie med offentligheten og sørger for at temaet blir diskutert og fulgt opp, i den forstand at vi ikke kan leve med at barnehager, skoler og organiserte arenaer fungerer som åsted for fysiske og psykiske overgrep. Ansvarlige voksenpersoner har et stort ansvar for å være bevisst og årvåken på hva som skjer i klasserom og friminutter. Det er utilgivelig å snu ryggen til konkrete mistanker og varsling fra elever, lærere og foreldre. Vi  har plikt til å reagere. De mentale omkostningene for barn og unge er for store til at vi kan styre unna ubehagelige konfrontasjoner.

Vi har derfor forståelse for at kreative forslag til håndtering fremmes, som Alta KrF som gjentar sin kampsak om et eget mobbeombud. Vårt håp har vært at den enkelte skole og rektor tar sin ombudsrolle på alvor og følger opp enkeltsaker med tilstrekkelig handlekraft, men det kan tenkes at skolene behøver faglig drahjelp. Det kan være en ide å sjekke behovet for en felles funksjon, ikke minst for å drive forebyggende arbeid. I dagens skole med skjemavelde og rapporteringsordre, kan det også tenkes at tiden renner ut for mange.

I Bodø har de gått enda lengre ved å introdusere en såkalt varselknapp på digitale plattformer, et lavterskeltilbud for alle. Bruken av denne knappen på nettsiden, gjør at det handles fra ledelsen på skolen. Da er naturligvis faren til stede for at regulær krangel og uenighet ender som mekling på rektors kontor, men vi forstår at mange leter etter metoder for å stanse en vond situasjon.