Kall det gjerne U-sving, kollbøtte, rundkast eller kuvending: Etter fire års hvileløs debatt er tiden inne for at Alta-politikerne gjør et forsøk på en omforent løsning på skolefloken. Ingen vil få viljen sin 100 prosent, men Alta-samfunnet fortjener at det blir tatt noen retningsgivende beslutninger.

Foreldre, elever, familier og nærmiljø har blitt skremt opp og tvunget på flukt i respektive skolegårder gjennom flere år, som om det handler om hardhendt kanonball. Med bowlingkule. Skoledebatt egner seg imidlertid dårlig for politisk vingling, simpelthen fordi stadige trusler om nedleggelser skaper kronisk utrygghet. For noen handler det om hus og hjem, for andre er det behovet for forutsigbarhet i forhold til de valg man tar. Det faktum at så å si alle partiene har skiftet standpunkt i løpet av perioden, har skapt oppgitthet.

Under gårsdagens kommunestyremøte gikk fredspipa på rundgang, slik den for så vidt har gjort noen uker under radaren til offentligheten. Politikerne var enige om å legge saken på is denne sommeren – og sjelden har vi hørt en samling med politiske motstandere være så hjertelige mot hverandre i et valgår. En periode på formiddagen kunne det faktisk minne om gjensidig sommerflørt på «røykehjørnet».

Fredsavtalen er muligens iscenesatt for å slippe ubehaget i valgkampen, men antakeligvis også fordi man genuint ser at skolesaken fungerer som et åpent politisk sår. Det er ikke behov for flere skrubbsår i ferien, men vi har ingen illusjoner om at forhandlingene i høst blir like harmoniske.  Hvis noen først skulle utpekes til megler i denne saken, måtte det være KrF-politiker Knut Klevstad, som er det nærmeste vi kommer ro og ryggrad i det politiske landskapet. I tillegg er han vel den av politikerne som er lutter øre når administrasjonen har faglige innspill.

Så er det selvfølgelig lov å mene at Altaposten burde bidratt til sommerfreden ved å droppe fokuset på hva man tverrpolitisk diskuterer på bakrommet, som at to skoler er satt i spill i fredsdiskusjonen. Vel, det er ikke Altapostens rolle å tildekke hvilke politiske debatter som pågår, heller ikke når møteinnkalling og protokoll mangler. Tvert i mot er det ekstra viktig for innbyggerne å få kjennskap til hva som diskuteres på kammerset, nettopp for at det skal være mulig for opinionen å ha innflytelse og innsikt i prosessene. Akkurat nå tror vi imidlertid de fleste er utmattet av både pekestokk og skoledebatt...