Alta-politikerne har malt seg opp i et hjørne når det gjelder skolemodell og pengebruk. Før det spares en eneste krone på nærskoleprinsippet og bedre utnyttelse av arealene, kan kommunen bli tvunget til å investere flere hundre millioner kroner på oppgradering av skolene i Kaiskuru, Aronnes og Komsa.

I morgen ettermiddag får kommunestyret presentert tallene og regnestykket Altaposten hadde sist fredag. Opptil 360 millioner kroner kan prisen bli for å fikse Komsa skole og sørge for at det blir 1-7-skoler i både Kaiskuru og Aronnes. Dette er tall som er langt høyere enn forespeilet i økonomiplanen og det er vanskelig å se for seg at det er mulig å igangsette så store investeringer, uten at det får alvorlige følger for drifta.

Paradoksalt nok kan dette ramme skoler og skoleelevene i deres hverdag i mange år framover.

Mer penger til innhold i skolen minner svært mye om et langsiktig mål i øyeblikket, stikk i strid med hele utgangspunktet for den skoledebatten som ble sparket i gang for fem år siden. De faglige utredningen som ble lagt fram hadde som ambisjon å styrke innholdet i skolen, basert på at antall skoler i Alta måtte reduseres betraktelig. Slik de fleste gjør rundt oss.

Det ligger naturligvis mange gode intensjoner i forsøket på å berge alt av skoler, men allerede i vinter fikk vi en indikasjon på hvor vanskelig det blir å «innrømme» absolutt alle en mulighet til å gå på skole i nabolaget. Før det er mulig å oppnå innsparinger, er det nødvendig å innfri målsettingen om 1-7-skoler, i tillegg til at Komsa skole er nedslitt. Den onde sirkelen består i at man må investere for å spare, i en situasjon der Alta kommune står overfor et historisk helse- og omsorgsløft. Vi har også behov for en avlastningsvei, der den lokale «innsatsen» er helt i det blå.

Det blir naturligvis feil å klistre alle behovene for nye investeringer opp mot et nærskoleprinsipp. Komsa skole må oppgraderes uansett og ønsket opp 1-7-skoler er det bred enighet om – og en del av dette er det tatt takning for i økonomiplanen. Utfordringen er at Alta kommune har valgt et kostbart prinsipp, på tvers av faglige råd om å satse på større enheter. Vi gjør oss ikke til talsmann for at store enheter er saliggjørende, men det gir uansett skyhøye driftsutgifter som svekker handlingsrommet i den økonomiske politikken. Det er en ærlig sak å satse på en slik skolestruktur, men det krever svar på hvordan man skal løse de øvrige flokene man sysler med i kommunen. Vi kjører Mercedes, uten intensjoner om å velge et billigere merke.

Ansvaret for en fem år lang og ørkesløs skoledebatt er kollektiv, så da mener vi det er et kollektivt ansvar å finne gode løsninger innenfor det som er vedtatt politikk. Kommunestyrets medlemmer bør ikke bruke mer krefter på å slå hverandre i hodet med historiske argumenter, men heller etablere en skolepolitisk «tenketank» for å finne gode løsninger for skolebarna. Det betyr for eksempel at det ikke kan brukes opp mot 400 millioner, før man kommer i gang med en modell som skal gi innsparinger.