Alta kommune er faretruende nær økonomisk krise. Handlingsrom er i ferd med å bli borte grunnet eskalerende utgifter og svak inntektsvekst. Utgiftene øker langt sterkere enn inntektene, og på bakgrunn av at Alta kommune hadde et negativt netto driftsresulatet på 2,5 millioner kroner i 2014, er dette noe annet enn krisemaksimering fra rådmann Bjørn-Atle Hansen.

Rådmannen har i årsmeldingen for 2014 gjort sine muntlige advarsler skriftlig. Her slår han fast at «Alta kommune er i en svært økonomisk anstrengt situasjon». Fakta er at kommunen har underdekning i driften,  et høyere driftsnivå innen de store tjenesteområdene enn sammenlignbare kommuner og  svært presset likviditet. I tillegg har kommunen startet med store låneopptak, som dramatisk vil øke kommunens rente- og avdragsbelastning. Verst av alt; utgiftene øker mer enn inntektene.

Forut for byggingen av Nordlyskatedralen var det en het debatt om Alta kommune hadde råd til en investering til over 100 millioner kroner. Selv i Ap, som den gang satt i posisjon, var det røster som ville prioritere det de så komme av investeringer i helse og omsorg. De står nå for tur. Samtidig kommer regningen for Nordlyskatedralen, som med statlig rentekompensasjon utsatte nedbetalingen til 2017. De neste årene kommer investeringer på én milliard som kommunen alene må betale for. Per i dag er det ikke skapt rom for slike investeringer i driftsbudsjettet.

Riset bak speilet er å bli satt under statlig administasjon; komme inn på ROBEK-lista der Fylkesmannen må godkjenne alle investeringer. Tre påfølgende år med underskudd, og vi vil ikke ha dagens handlefrihet. For å unngå negative driftsresultat kan besk medisin bli skrevet ut; smertelige kutt innen skole og helse.

Rådmann Bjørn-Atle Hansen har allerede spådd at politikerne i valget mellom tøffe kutt og øke eiendomsskattesatsen fra 5,5 til 7,0 promille, vil velge det siste. I dag er det kun SV som vil ta i bruk inntektspotensialet som ligger i eiendomsskatten. De vil hente inn 10 millioner kroner fra Alta Kraftverk, oppdrettsvirksomhet og andre tunge lokale og nasjonale selskap som vil stå for mesteparten av de 10 millionerne. SV vil i første omang stoppe med økt beskatning av kraftverk og næringsliv, og sier nei til økt eiendomsskatt på bolig. Rådmann Bjørn-Atle Hansen går i sine spådommer lenger enn SV. Han ser for seg at alle får økt skattesatsen til syv promille, noe som vil gi kommunen opp mot 30 millioner i økte årige inntekter.

Foreløpig står Ap hand i hand med Frp og Høyre. De vil heller kutte i tjenestetilbud og inveseringer enn å øke eiendomsskatten. Ifølge partiets varaordførerkandidat Torfinn Reginiussen har de gitt velgerne et løfte om å beholde eiendomsskatten urørt i 10 år, og garanterer at partiet står ved løftet. Høyre og Frp holder også sin hånd over dagens nivå,men vil ikke ha nubbsjans til å innfri sitt opprinnelige løfte om å redusere skatten. Den tøffe økonomisk CV-en er heller ikke mye å glede seg over: Et fallende netto driftsresultat som kuliminerte med underskudd i 2014. Det betyr at kutteøksa må fram og bremsene på.