Finnmark ble mistenkt for å slåss for arbeidsplasser da det ble advart mot å legge fylket forsvarspolitisk brakk for noen år tilbake. Selvfølgelig er sysselsetting og aktivitet viktig for et fylke i periferien, men hovedpoenget er at historien har en tendens til å gjenta seg.

Med en ustabil russisk slagbjørn i nabolaget, er det en god ide å ruste seg for «worst case», selv om mange nok vil betrakte Norge som en bjeffende nakenhund til sammenligning. En øvelse med 5.000 involverte i Vest-Finnmark er kanskje ikke egnet til å skremme noen, men det viser i det minste at man trimmer beredskapen og tar sin rolle i alliansen på alvor.

Nye tider krever ny forsvarspolitikk, det ser vi alle,  men nedbyggingen i nord har et skjær av naivisme. HV-beredskapen fikk sine banesår i fylkets største by, og forsvarsanlegg ble fylt igjen med den største selvfølge. Enda verre: Garnisonen i Porsanger ble gradvis ribbet for stab og soldater, og framstår i dag som den reneste miniputt – rent bortsett fra at skytefeltene i kommunen er velegnet for nasjonal og internasjonal trening. Vi burde kanskje være glade for å bidra til alliansens kondisjon, men situasjonen gir unektelig en følelse av å være hensatt til strategisk ødemark.

Øvelsen Joint Viking og offentlige uttalelser i forbindelse med Russlands offensiv i Ukraina, tilsier kanskje at man ikke er like trygge på at «tilbaketrekkingen» har vært fornuftig. Det er snarere nok et bevis på at vårlig tøvær ikke nødvendigvis betyr at tiden er inne for kle av seg alt.

Naiviteten fikk komikkens skjær over seg da den topphemmelige marinebasen Olavsvern i Ramfjord ved Tromsø ble lagt ut på finn.no, et anlegg som kostet sine anseelige milliarder å bygge opp. For den nette sum av 38 millioner kroner ble anlegget solgt til private, og i dag har vi havnet i den eiendommelige situasjonen at russiske forskningsfartøy ligger i vinteropplag i det samme anlegget. Til og med Newsweek har fanget opp fenomenet og mer enn antyder at NATO-sjefer bivåner det hele med stigende uro. Det var Stoltenberg-regjeringen som konfirmerte operasjonen, og da er det selvfølgelig paradoksalt at den samme Stoltenberg i dag er generalsekretær i alliansen.

Litt av poenget er at det tar kort tid å rive ned det som er bygget opp over flere tiår. Da tenker vi på både anlegg og beredskap, men også den generelle forståelse og motivasjonen i folket. I så måte var Heimevernet en viktig brikke for folkelig mobilsering og kompetanse. I en urolig verden er dette verdier man kanskje ikke bør kaste vrak på uten videre. Situasjonen i øyeblikket er at russiske myndigheter bygger opp sin militære tilstedeværelse i nord, mens Norge og dermed NATO har minimal militær kapasitet i Finnmark.