Fylkespartiene i Venstre, Høyre og Frp har samlet seg om hvordan de ønsker den geografiske innretningen av politireformen, nemlig ett politidistrikt i Finnmark. Det stiller vi oss bak.

Vi sliter nemlig fortsatt med å se poenget med at Øst-Finnmark skal isoleres som eget distrikt, mens et større befolkningsområde i Vest-Finnmark skal under paraplyen til Tromsø. Riktignok finnes det spesielle utfordringer knyttet til grensesamarbeidet med Russland og håndteringen av økt trafikk, men både historisk og kulturelt finnes det ikke noen åpenbar logikk i at eksempelvis Karasjok og Kautokeino skal befinne seg i ulike distrikter.

Vi gjerntar gjerne at politireformen er velkommen og at den geografiske inndelingen neppe er det viktigste. Vi ønsker et effektivt politi med mest mulig tilstedeværelse, et politi som kan skape trygghet i hele landet.

Nærhet og kjennskap til områdene som skal betjenes blir viktig, og per i dag mener vi det er mest naturlig å se for seg at Finnmark burde være ett distrikt. Det betyr en sammenslåing av øst og vest, noe som i seg selv representerer en stor endring i en omfangsrikt distrikt.

I tillegg bør man ta på alvor at det finnes utfordringer, både språklig og kulturelt. I Finnmark har man gode forutsetninger for å vekte dette, ikke minst på bakgrunn av at man også har en politiavdeling som stor grad har kunnet konsentrere seg om etterforskning i utmark. Det handler om forebygging i reindrifta, men også Reinpolitiets overvåkning av motorferdsel i utmark og forvaltning av vilt og fisk i et enormt fylke.

Vi synes det er viktig at de tre partiene flagger sitt standpunkt allerede nå. Dette kan umiddelbart tuftes i våre to regjeringspartier, samtidig som støttepartiet Venstre legger opp til samme strategi. Håpet er naturligvis at partiene sentralt lytter til argumentene fra sine fylkeslag, som jo kjenner forholdene best.

Det er også positivt at man står fast på holdningen om å satse på et beredskapssenter for Barentsområdet i Lakselv, der Banak allerede er vertskap for skvadronen og kan videreutvikle senterfunksjonen i vest og østover etterhvert som aktiviteten øker.

De to politidistrikene i nord har etter hvert levert gode resultater på flere vesentlige områder. Det er svært gledelig at vi har fått døgnbemanning i Alta, men det er og blir krevende å følge opp et så stort geografisk område. Det er riktig å tenke operativ beredskap og rask responstid, men vi er kritiske til å strippe småkommunene for personell, for eksempel i Kautokeino. Vi tror disse sammenhengene er lettere å se for et politidistrikt som er lokalisert i Finnmark.