Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta gjør et merkelig forsøk på å lage et fiendebilde av Alta i debatten om kommunesammenslåing. Hans opplevelse av at Alta opptrer som en glupsk ulv som sluker reinkalven minner mest om fri fantasi, så får vi heller leve med at ordføreren mener at Altaposten er selve alfahannen i flokken.

Det rare er at verken Altaposten, Alta-politikerne eller folk flest har ytret noe ønske om å sluke verken den ene eller andre av nabokommunene i dette puslespillet, et spill som for øvrig er regissert av Hættas nye partikolleger i Høyre.

Det er statsråd Jan Tore Sanner som på vegne av regjeringen har satt i gang hele prosessen og pålagt Alta kommune å invitere nabokommunene til vennligsinnede drøftelser og utrede mulighetene for nærmere samarbeid.

Rådmann Bjørn-Atle Hansen har i den forbindelse opptrådt mer som en faderlig gjeter enn en gråbein med uedle hensikter, og har til og med vært så frimodig å hevde at en omfattende sammenslåing ikke er spesielt ønskelig for Altas vedkommende. Det er mer i småkommunenes interesse, blant annet for å gi innbyggerne gode og jevnbyrdige tjenestetilbud. Altaposten har i den forbindelse påpekt at det kan være både pluss og minus for Kautokeino å søke under Altas paraply. En av utfordringene er at Alta må gjøre en jobb i forhold til kulturelle og språklige forskjeller, før de på noen som helst måte er moden for et slikt oppdrag.

At Alta har fått et rykte for at «de grabber til seg fordeler og skyver fra seg ulemper» har Klemet Erland Hætta sikkert helt rett i, et nokså gjennomgående trekk for hvordan vekstsentrene blir oppfattet rundt om i landet. Vi trenger ikke gå lengre enn til Tromsø og Finnsnes i nabofylket. Der har de rollen som henholdsvis pest og kolera i sine nærområder, selv om sentraliseringen har gått sin skjeve gang, uten at de har være opptatt av stort annet enn tilrettelegging for nye innbyggere og nye etableringer. Alta kan ikke nekte NRK, bedrifter og offentlige etater å satse i den mest folkerike kommunen.

Direkte trist blir Hættas tankerekke når det gjelder det eksplisitte forholdet mellom Alta og Kautokeino. Vi har oppfattet det som et nært og godt forhold, kanskje spesielt på grunn av felles interesse for å skaffe bedre helsetjenester i regionen. Her har både Altaposten og Alta-politikerne vært særdeles opptatt av at pasientene i Kautokeino er aller verst stilt når det gjelder distanse til vitale sykehustjenester. Derfor har vi også støttet Kautokeinos forståelige behov for en beredskapsflyplass som kan gi bedre ambulansetilbud.

Det er hyggelig at Altaposten tillegges innflytelse, men Hætta har nok gitt mediehuset vel mye makt. Vi er opptatt av hele Finnmark, men er naturligvis særskilt opptatt av Alta, Kautokeino og Loppa som er i vårt dekningsområde. Altaposten har gjennom disse årene tatt til orde for økt samarbeid om turisme mellom Alta og Kautokeino, støttet etableringen av regionkontor for Mattilsynet, ny tannklinikk og oppbygging av skoler og institusjoner – og ellers vært ekstremt opptatt av næringsutvikling på indre strøk, inkludert bærekraftig reindrift.

Klemet Erland Hætta tar helt feil når det gjelder Altapostens holdning til politiberedskapen, der vi på lederplass gjentatte ganger har advart mot mindre tilstedeværelse i Kautokeino og Loppa – og blant annet konkludert med at svekket politiberedskap kan gi oss en tragedie i fanget på grunn av lang utrykningstid. Forslaget om flytte to stillinger til Alta har vi vendt tommelen ettertrykkelig ned for, samtidig som vi har formidlet bekymringen fra det politiske miljø, ordførereren selv, lensmannen, eldrerådet og andre som har ytret seg i denne sammenhengen.