Lokalsamfunnet kan ikke leve med at en mann med status som utilregnelig kan operere fritt som vinningskriminell. I tillegg til den belastningen innbruddene medfører i form av materielle skader og verdier som blir borte, er det skapt stor utrygghet.
Det er opprørende at 85 år gamle Ingrid Heggeli skal måtte oppleve at en 26 år gammel mann med strafferettslig «immunitet» skal bryte seg inn. Nå må Heggeli sier å være tøffere enn de fleste, men det er ikke vanskelig å forstå at dette skaper reell frykt i byen og reduserer livskvaliteten til innbyggerne.
Politiet har mistanke om at mannen er innblandet i over 70 kriminelle forhold de to siste årene, men har altså ikke mandat til å forfølge disse kriminelle handlingene på grunn av diagnosen. Frykten vil også være at alvorhetsgraden i kriminaliteten økes, så det er god grunn til å lure på hvor toleransegrensen befinner seg i dette særegne tilfellet.
Vi advarer selvfølgelig mot selvtekt og borgervern, men vi mener det er akutt behov for en ekstraordinær, tverrfaglig inngripen for å stanse disse raidene, både av allmenne grunner og hensynet til mannen selv. Helsevesen, rus- og psykiatri, politi og påtalemyndigheter må samhandle for å stanse denne galskapen. Selvfølgelig skal enkeltmennesker ta ansvar for sine handlinger, men vi nekter å tro at dette er en ønskelig situasjon for en 26-åring som bør bruke livet på noe helt annet.
Det er ikke alltid lover og regler holder vann i møtet med virkeligheten. Det som på papiret virker fornuftig og vanntett, kan i praksis vise seg å være lite funksjonelt. Ekstra alvorlig er det naturligvis hvis offentlige tjenestemenn blir bundet på hender og føtter når lovverket skal anvendes. For politiets omdømme og legitimitet er det skjebnesvangert. For folk flest forsvinner tiltroen til systemet. Det strider mot all rettsforståelse.
Når et system bryter sammen, er det preserende at vi har politikere og lovgivere som har handlekraft og vilje til å tette hullene. I dette tilfellet toer de sine hender og er stilltiende vitner til at utallige kriminelle handlinger får gå sin gang. Normalt ville Frp-politierne vært i fistel over sosialdemokratiets snillisme. Nå sitter partiet selv med justisministeren som åpenbart ikke kan foreta seg noe som helst, til tross for at partikollega og varaordfører Ronny Berg har spilt den juridiske nøtta inn til sentralt hold for lenge siden.
Vi hadde forventninger til at det såkalte Tilregnelighetsutvalget kunne knekke den vanskelige nøtta, men så langt. Her knesettes imidlertid det medisinske prinsipp for vurdering av strafferettslig tilregnelighet, og vi kan ikke helt se at noen peker ut en farbar vei for hvordan dette skal løses. Det er da vi trenger politikere som skjærer gjennom og finner modeller som har oppslutning blant innbyggerne og som sørger for at de samme innbyggerne har beskyttelse mot kriminalitet.