Fylkespolitikerne i Finnmark har valgt å gå baklengs inn i fremtiden når det gjelder videregående opplæring. Det betyr i praksis at distriktspolitikk er mye viktigere enn hensynet til elevenes ønsker og det behovet som faktisk finnes i arbeidslivet.
Det er blitt en kjent øvelse når budsjettider nærmer seg: Populære yrkesfaglinjer i Alta blir foreslått lagt ned, til tross for oversøkning og god oppfølging fra næringslivet. Det handler ikke om elevenes ve og vel, eller skolepolitiske visjoner for Finnmark, men rett og slett en gjenstridig kamp mot den virkeligheten vi befinner oss i.
Det er lov å være skuffet over sentraliseringen som finner sted, inkludert flytting til byer som Hammerfest, Alta og Kirkenes. Enda mer skuffende er det naturligvis hvis unge mennesker forlater fylket, men det er en del av en global trend som ikke stagges av at Finnmark velger en struktur med åtte videregående skoler, det vil si ti hvis vi inkluderer to statlige tilbud. Vi mener også det er stor fordel hvis politikerne orienterer seg mot de utfordringene vi faktisk har, ikke hvordan man ønsker at verden skal se ut.
Til tross for at faglige utredninger pekte i en helt annen retning, valgte fylkespolitikerne å sementere strukturen. Det er en demokratisk beslutning man må forholde seg til, så i den grad forslaget om nedleggelser forvolder irritasjon, bør politikerne ta sin del av støyten.
Vi er selvfølgelig helt uenig i den administrative innstillingen om å kutte populære yrkesfaglinjer. Det er for eksempel helt meningsløst å fjerne frisørlinja i Alta, etter at linja på alle tenkelige måter har dokumentert sin berettigelse. Ikke nok med at de unge søker seg til yrket, men bransjen i Alta har vist stor vilje til å følge opp tilbudet. Da blir det mildt sagt spesielt om fylkeskommunen slår av handa, både til et næringsliv som trenger rekruttering og til unge mennesker som ønsker skolegangen i Alta. Vi skjønner at fylkeskommunen ønsker å spre tilbudet, men vi tror det handler om seigpining, også i forhold til IKT og bilskadeutdanning. Fagmiljøet i Alta er allerede på plass, med gode framtidsutsikter.
Vi frykter dessverre at denne politikken bidrar sterkt til frafallet i videregående skole. Enten vi vil det eller ikke, så er det normalt for unge mennesker å søke inn mot sentrene, både for bolyst og et større faglig miljø. Gjennom LOSA har man forsøkt å skape et tilbud i distriktene, men det har bare delvis vært god løsning.
I stedet for å bekjempe den demografiske utviklingen, burde man ha brukt energien til å styrke vilkårene for borteboende elever, blant annet gjennom et godt botilbud.