Mandag kunne Alta kommune og glade skolebarn invitere til åpning av nyfløya på Elvebakken skole. To dager senere valgte den politiske ledelsen å flagge for ny omkamp om skolestrukturen, der den samme skolen risikerer nedleggelse.

Spillet rundt skolene i Alta er det nærmeste vi kommer ren parodi. At det finnes møter som utvikler seg til polsk riksdag er så sin sak, men her handler det om en prosess som har gått over flere år. Det har vært utmattende politisk pingpong, som skaper betydelig usikkerhet for elever, foreldre og nærmiljø.

Slikt må politikerne ha med seg når de mer eller mindre spontant finner ut at de skal votere over samme sak i formannskapet. Utfallet av voteringen står i direkte konflikt med det som et halvt år tidligere ble vedtatt i kommunestyret. Det må være mulig for den politiske ledelsen å fremme sine bekymringer verbalt, og eventuelt plassere skapet overfor opposisjonen, uten at man setter beinkrok på alt av prosesser som er igangsatt.

Formannskapet kan naturligvis ikke oppheve kommunestyrets vedtak. Saken må fremmes som en innstilling til kommunestyret, men vi kan levende forestille oss hvor håpløs situasjonen må være for rådmannen og administrasjonen når de nå skal realisere vedtak fra kommunens øverste organ.

Vi er som de fleste andre bekymret for at den underliggende driften av Alta-skolene er for kostbar og at kvaliteteten er for dårlig. Det underbygges av at det nå foreslås nye kutt i antall lærerstillinger og at ostehøvelen allerede har gjort sine innhogg i drifta gjennom flere år.

Vi er imidlertid helt avhengig av politikere som faktisk tar beslutninger og sørger for ro og forutsigbarhet for lærere og fagmiljø. I juni bestemte kommunestyret seg for å bevare nærskoleprinsippet. Dette er i strid med faglige råd og flere utredninger, men lokaldemokratiet har det endelige ansvaret for å peke ut kursen.

Det er noe rådmann og oppvekstsjef har forholdt seg til siden juni, før de nå forlater formannskapet med helt nye styringssignaler fra flertallet.

Resultatet er videre at nærmiljøene i Kåfjord og Elvebakken må ruste seg til ny kamp for overlevelse, mens usikkerheten videreføres for de planlagte strukturelle endringene i Aronnes og Kaiskuru. Vi tror dette stresser de aktuelle bygdene og bidrar til svekket tillit til det politiske miljøet i Alta.