Få konstellasjoner i norsk politikk er blitt mer kritisert av den gjengse borger enn samrøra mellom LO og Ap. For selv om Arbeiderpartiet har sine røtter i arbeiderbevegelsen, er det blitt stadig vanskeligere for en opplyst befolkning å akseptere at en medlemsorganisasjon skal ha så sterk innflytelse på et demokratisk parti.

LO Alta må få lov å ha meninger om nominasjonen i Arbeiderpartiet, men søndagens pressemelding fra organisasjonen fortoner seg som et gufs fra fortiden. Utspillet må oppfattes som refs av en ikke-definert «utbrytergruppe» som ønsker å stable på plass et alternativ til nominasjonskomiteens forslag, med Olav Gunnar Ballo i front. Det må være tillatt, uten at man oppfattes som illojal.

Altapostens siste oppslag om nominasjonsprosessen peker mer mot at partiet ville samle seg om Monica Nielsen som ordførerkandidat. At det er stor misnøye med prosessen, er ingen hemmelighet. Det har skapt irritasjon og noen har et klart ønske om å legge en annen kabal. Svaret på om dette blir en reell situasjon, får vi neppe før selve nominasjonsmøtet om en drøy uke.

Vi synes det blir merkelig at LO mener at medlemmene skal opptre kollektivt i det som langt på vei også er et personvalg mellom flere kandidater. Å be egne medlemmer troppe opp for å stemme ned en eventuell liste med Olav Gunnar Ballo blir drøy kost.

Bakgrunnen for LO Altas negative holdning til den tidligere SV-politikeren  skal være uttalelser Ballo avga for snart tre år siden i et intervju med Dagens Næringsliv. Her sa Ballo at arbeidstakere har et så stort vern at det er nærmest umulig å bli kvitt dem. Vi skjønner at dette synet kan provosere, men det trengs takhøyde for ulike syn også i Ap, uten at det dermed blir kollektive sanksjoner fra LO-medlemmer. Inntrykket blir at man en drøy uke før behandlingen av listen gjør et organisert forsøk på å holde orden i rekkene. Det ville vært mer ryddig å framsnakke den kandidaten de mener vil være best i kampen for å gjenerobre makta. Enda mer uryddig vil det være om det rent faktisk ikke eksisterer et slikt listeforslag. Vi registrerer at Ballo selv ikke kjenner til dette og at hovedpersonen har varslet at han ikke er videre interessert i å stille som toppkandidat.

I realiteten kan utspillet være en gavepakke til de blågrønne, som gjerne bruker anledningen til å befeste inntrykket av samrøre mellom Ap og LO. Får folk et inntrykk av at LO bestemmer hvem som skal toppe listene, tror vi det kun er egnet til å skremme vekk velgere. Hvis LO synes Ballo er en viktig brikke for Alta Ap rent helsepolitisk, tviler vi sterkt på at dette utspillet bidrar til motivasjon for å gjøre en innsats.