Har nominasjonskomiteen i Alta Arbeiderparti «komponert» et slagkraftig team som kan gjenerobre makta i Alta kommune? Fasitsvaret er det velgerne som sitter på, men vi har en mistanke om at det kan bli en heftig, intern dragkamp foran nominasjonsmøtet i partiet.

Det er nemlig ikke kostadsfritt å kjøre fram nye navn på 2. og 3. plass, samtidig som tidligere leder Steinar Karlstrøm blir vraket på høylys dag. Både i prosessen og på lista er Karlstrøm skjøvet ut i det ytterste mørke, uten at begrunnelsen fra nominasjonskomiteen er veldig oppklarende. Karlstrøm har riktig nok selv gitt uttrykk for at han ikke takker ja til å være listefyll, men normalt ville hans kandidatur vært en «bankers» blant de fem kumulerte kandidatene. For eksempel som varaordførerkandidat, i tospann med Monica Nielsen som ordførerkandidat. I stedet har man valgt å satse på sin nye og joviale partileder Bernt Berg, som er langt mindre profilert.

Vi sliter med å se at det er personlige egenskaper som skyver Karlstrøm ut av lista.

Hans innsats i kommunestyret, og posisjonen som dyktig næringslivsleder, teller normalt positivt når velgere skal sjarmeres. Den politiske forklaringen må først og fremst hvile på at strategien med nedleggelse av konkrete skoler og grønt lys til bomringen slo feil for tre år siden, men her hadde han etter alle målemerker ryggdekning i eget parti. Av politiske stridsspørsmål internt i partiet er det først og fremst skolesaken som peker seg ut. Steinar Karlstrøm har stått fast på prinsippet om å redusere antall enheter for å skape strukturelle innsparinger, mens partiet endte med å skjerme den desentraliserte skolen da saken skulle avgjøres. Dette kompaniskapet med SV, Venstre og Arnt Ivar Pedersen var neppe førstevalget til Karlstrøm.

Det kan virke som om ønsket om å skape et samkjørt team har vært viktigere enn opplagte velgermagneter, som Olav Gunnar Ballo. Når en profilert politiker med 12 år erfaring fra Stortinget vender hjem og stiller seg til tjeneste, pleier omfavnelsen å være kjærlig, selv om det har vært et partiskifte i mellomtiden. Nå har han riktignok en 6. plass på lista, men er utenfor det kumulerte fellesskap, og her er det rom for diskusjon om hva som er det fornuftige veivalget når høyrekreftene skal bekjempes. At partiet trenger fornyelse tror vi det er enighet om, og her vil Kristin Abrahamsen kunne bli et spennende bekjentskap.