Siden Altaposten avdekket den omstridte prosessen rundt bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift og avbøtende tiltak, har det vært mange forsøk på å vri fokuset vekk fra kjernen i saken. Ett av triksene har vært å skyte på budbringeren, nemlig Altaposten.
Både ordfører Alf E. Jakobsen og Hammerfest Arbeiderparti mener Altapostens dekning har framstått som uverdig uthenging, uten at det går fram hva som konkret er kritikkverdig. Det er mulig de er skånet for kritisk journalistikk til vanlig, men vi mener det er viktig at mediene tar sitt samfunnsoppdrag på alvor og etter beste evne forsøker å stille spørsmål ved blant annet politiske prosesser. Vi mener Altapostens fokus og dekning har vært høyst nødvendig, noe som blir mer og mer tydelig.
Gårsdagens oppsummering av saken i hovedutvalget for samferdsel viser i klartekst hvilket endeløst kaos som har preget saksgangen. 113 millioner kroner er fordelt, uten at Finnmark fylkeskommune har klart å levere fra seg en utvetydig, kvalitetssikret prioritering, eller forankret rådene til regjeringen demokratisk. Det burde bekymre alle som er opptatt av en åpen samfunnsdebatt.
Det er ikke vanskelig å være enig i at regjeringen burde stilt noen betimelige spørsmål etter å ha fått forelagt et par foiler, etter sigende med tilfeldig utvalgte illustrasjonsbilder. Det kan imidlertid ikke overskygge det faktum at Finnmark fylkeskommune har sviktet fullstendig. Hele poenget med møtet i Tromsø var å videreformidle hvilke prioriteringer man har i Finnmark. Det klarte man i Troms og Nordland, mens Finnmark leverte et par A4-ark med bilder av tiltak man i realiteten ikke mente noe med.
Vi tviler ikke et sekund på at tidsfristene har vært stramme, men ett av poengene med å evaluere prosessen, er at man unngår en lignende situasjon ved neste tildeling for 2016 og 2017.
Altaposten føler at vi har hatt et godt og ryddig forhold til fylkesråd Grethe Ernø Johansen gjennom de tre siste årene. Som politisk ansvarlig for samferdsel i fylkeskommunen har det vært viktig å ha med seg Johansens tilsvar og stemme gjennom dekningen, selv om hun etter hvert ikke ønsket å besvare Altapostens henvendelser. Det kunne naturligvis ikke forhindre at dekningen ble fulgt opp, ikke minst på bakgrunn av det også forårsaket brann i rosenes leir. Det politiske etterspillet er også en del av sakskomplekset.
Nå bør media med sin definisjonsmakt og innflytelse vokte seg vel for spille ufeilbarlig eller puffe fram såre tær, så vi har valgt å presentere den samlede dekningen av saken på altaposten.no – med eventuelle feil og mangler som måtte være der. Underveis i dekningen har Altaposten moderert vekk tre signerte innlegg på nettsiden, som vi mener var upassende og hadde lite fokus på selve saken.