Uansett hvilken farge og retning velgerne foretrekker neste høst, bør lokalpolitikerne i Alta være opptatt av å sette sammen team som jobber knallhardt for kommunens ve og vel.

I går kunne Altaposten fortelle at Arbeiderpartiet går for Monica Nielsen som en samlende ordførerkandidat når partiet i 2015 har planer om å gjenerobre makta i Alta kommune. Det kommer ikke som noen stor overraskelse, selv om partiet på et tidlig tidspunkt hadde flere kandidater som var tilbøyelig til å påta seg rollen.

Vi tror det er klokt å smale inn navnetilfanget gjennom gode interne prosesser. Det er sunt med debatt om de politiske veivalgene, men det er ikke alltid smart å trekke med seg skittentøysvasken ut i det offentlige rom. Ofte handler det om personer og politikere som skal jobbe videre sammen, som er avhengig av god kjemi. I forrige runde ble Geir Ove Bakken utfordret av Monica Nielsen, uten at det utviklet seg til noe særlig annet enn en regulær personkamp med normale spenninger. Det faktum at Ap allerede har samlet seg om gruppelederen i kommunestyret, er en klar indikasjon på at man ikke ønsker en reprise.

Litt av strategien det nærmeste året vil nok nettopp være å framstå som tydelige og samlende, nær sagt i kontrast til de samarbeidsproblemene som har preget de blågrønne de siste tre årene. Blant annet legger man nå vekt på å samle et team som kan jobbe politisk i samme retning. Selvfølgelig vil et valg handle om enkeltpersoners handlekraft og standing i lokalsamfunnet, men her velger man å «sette sammen et godt team som fronter en bra politikk for Alta-samfunnet», slik Nielsen selv valgte å svare i går. Spørsmålet vil være om Ap er i stand til å bygge ut teamet når et flertall skal sikres. SV er liten og lojal, men neppe nok. Et Venstre i glideflukt mot Ap, og et KrF som har sansen for stabilitet og forutsigbarhet, kan bli redningen for et utvidet team.

Alta-velgerne fortjener imidlertid flere team å velge mellom. Da er det helt nødvendig at Høyre og Frp rister av seg gammelt grugg, setter seg sammen rundt forhandlingsbordet og lager en plattform som er mer solid enn rakkelverket som deiset i bakken på halvveien. Det var Høyre som tok bruddet, men vi tror forklaringen og analysen er på minst fire forskjellige «språk». Alta-samfunnet trenger alt annet en en ny eksplosiv politisk cocktail med splinter i alle retninger.

Vi tror derfor blanke ark og felles forståelse må til i begge leire, det vil si team som prioriterer kollektivet foran enkeltpersoner. Det kan bli rift om gunsten til både KrF, Sp og Venstre, mens Kystpartiet nok vil være et støtteparti for en blå løsning. Men vi anbefaler bedre og klarere avtaler om hvor man vil med Alta-samfunnet, så får valgresultatet være avgjørende for styrkeforholdet i teamene.