Helga Pedersen tar ikke gjenvalg som nestleder i Arbeiderpartiet til våren. Det betyr at Finnmark i løpet av nokså kort tid er radert vekk på maktens tinde i landets største parti, og sant å si er det tynt med lokale eller regionale «fjellformasjoner» hos de blåblå som styrer landet også.
Før siste stortingsvalg var Finnmark eksepsjonelt godt stilt når det gjelder kontaktnett inn mot regjeringen. Det ville være naivt å tro at dette ikke har betydning, både når det gjelder fokus og muligheten til å spille inn saker og problemstillinger på vegne av Finnmark. Med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som betrodd statsråd og rådgiver, og Helga Pedersen som nestleder og parlamentarisk leder i partiet, har rattet vært en håndsrekning unna, bokstavlig talt. I tillegg må det nevnes at Hans Kristian Amundsen ble en sentral figur i skyggen av Jens Stoltenberg den siste perioden.
Det er ingen overraskelse at Pedersen velger å tone ned sine egne ambisjoner i partiet. Normalt sett vil en nestleder i Ap være en soleklar kandidat til å overta ledervervet og dermed bli statsministerkandidat, i dette tilfellet da Jens Stoltenberg bekjentgjorde at NATO ble neste stoppested. I stedet ble nestlederen fra Tana raskt offer for manglende oppdrift, i den forstand at verken kvinnebevegelse, regionale politikere eller noen av fløyene i partiet stilte helhjertet opp. Bordet var dekket for kronprinsen, tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Når ønsket samtidig er en fornyelse i partitoppen foran en langspurt mot de to neste valgene, lå det i kortene at Helga Pedersen neppe ville ta en slik fight. En ny kvinnelig stjerne funkler på himmelen, nemlig Hadia Tajik.
Vi tror Helga Pedersen er for glad i partiet til å stå i veien for en slik løsning under rådende omstendigheter, og vi velger samtidig å tro Pedersen på at hun som småbarnsmor ønsker å prioritere familien og barna mer enn hun har hatt muligheten til så langt. Det er knalltøft å være politiker på dette nivået i så lang tid, så vi må ikke mistro politikere som faktisk vurderer å prioritere annerledes. Det er heller ikke slik at rollen som stortingspolitiker for Finnmark er uten krav til både tid og innsats, så Helga Pedersens erfaring bør partiet fortsatt utnytte.
Antall lokale lytteposter i forhold til dagens makthavere må sies å være tynne greier. Høyre og Frp har liten grad sett nordover når kabaler skal legges, så her er utfordringen minst like store. I tillegg må de fem utvalgte fra Finnmark jobbe utrettelig for å skape oppmerksomhet om muligheter og utfordringer i nord. Det skjer gjennom kontinuerlig politisk arbeid, alene og sammen.