Vi skjønner godt at det er stor stas å avslutte 10 års skolegang med en klassetur, men det må være en tur som markerer fellesskapet, ikke utenforskapet.

NRK kunne tirsdag melde om elever på Sandfallet ungdomsskole som blir igjen når klassekameratene drar til London. Prislappen på 8000 kroner er rett og slett for drøy.

Vi mener det er uklokt å stelle seg slik at størrelsen på lommeboka ekskluderer unge mennesker fra aktivitet. Det er blant annet årsaken til at vi mener den organiserte idrettsbevegelsen bør vokte seg vel for å øke medlemsavgifter, kontingenter og egenandeler ukontrollert.

Enda mer sårende vil det være om den offentlige skole bidrar til å skape A- og B-lag blant elevene, uavhengig av om skolen rent formelt medvirker til turen. Akkurat på dette området er det et stort poeng med enhetsskole, i den forstand at likebehandling bør være naturlig når det kommer til sosialisering. Sårende vil det også være for foreldre som ikke har råd til å sende barna på klassetur. I ytterste konsekvens blir presset så stort at mange havner i en tvangssituasjon.

Aldri tidligere har vi hatt mer penger mellom hendene her til lands. Det må ikke forlede oss til å tro at alle har de samme økonomiske forutsetningene, ofte av grunner man ikke rår med. Det er skiller vi bør dempe, ikke forsterke.

Det kan gjøres ved at man tidlig avklarer ambisjonsnivået for klasseturer. Det er fullt mulig å finne gode alternativer til en reise til metropolene, der prisen er levelig for alle. Videre er sparing, dugnad og felles innsats fortsatt en god måte å fordele ansvar og forpliktelser på, gjerne over flere år på ungdomsskoletrinnet. Tendensen er at mange betaler seg ut av dugnader, men heller ikke her kan alle holde tritt med utgiftsnivået. Dermed er den onde sirkelen allerede skapt.

Vi har en mistanke om at kostnadsnivået for klasseturene har tatt en smule av, forsterket av at flere reiser mer og har mange opplevelser bak seg. Da er det viktig å minne om at en avsluttende klassetur bør ha andre verdier i sentrum, nemlig feiringen av det fellesskapet som er skapt gjennom skolegangen. Da tror vi alle vil glede seg over godt oppmøte og se verdien av at absolutt alle har mulighet til å være med. De gode minnene er gjerne knyttet til samholdet og opplevelsen, ikke hvor reisen går.

Det kan også være slik at et fellesprosjekt for å finansiere klasseturer kan sveise sammen gruppen enda mer, blant annet gjennom loppemarked, flaskeinnsamling og andre tiltak som gir penger i kassa.