I september får vi svar på hvem som erstatter Per Oskar Kjølaas som biskop i Nord-Hålogaland bispedømme. Etter vår mening stiller Finnmark med en meget sterk kandidat i Olav Øygard.

Alta-prosten nyter stor tillit på hjemmebane her i fylket, både på grunn av sin joviale lederstil og evne til å kommunisere med både menighet og befolkning for øvrig. Akkurat som avtroppende biskop har Øygard vært veldig opptatt av å inkludere den samiske befolkningen i prestetjenestene. Blant annet har han lært seg språket og skjønt hvor viktig kirkas rolle også er for minoriteter.

Valg av ny biskop avsluttes ikke i løpet av en kveld, som vi er vant til i demokratiske valg her til lands. Helt siden mai har de fem nomierte kandidatene vært ute på «høring» i kirka. Uten sammenligning for øvrig, minner prosessen mer om Robinson-ekspedisjonen. Allererede denne uka vil to kandidater vært stemt ut, så håpet er at Finnmarks eneste kandidat er med i det gode selskap når finalerundene innledes. I tilfelle både håper og tror vi at bispedømmerådet og bispekollegiet er godt kjent med Øygards  status og innsats i nord, før den endelige avgjørelse faller i slutten av september.

Den nye biskopen vil under alle omstendigheter få en stor utfordring, nemlig fylle rollen til biskoper som Ola Steinholt og Per Oskar Kjølaas. Der mange ønsker å ekskludere mennesker fra folkekirka, har disse to vært eksponenter for inkludering. Gjennom sin rolle har de vist forståelse for menneskers egenart og med verdighet stått opp for mangfoldet, uten at vi opplever at biskopene på noen som helst måte har vært på barrikadene mot konservative krefter i kirka.

Dette er biskoper som i gjøren og laden har hatt evne til å se ting fra begge sider, og vist tilstrekkelig balansekunst i å forene mange hensyn. Der bokstavtro fundamentalister gjerne mener dette er en retrett for moderne tanker og livsførsel, mener vi det viser evne og vilje til å ta folk på alvor. I begrepet tro ligger det også et element av tvil. Det er det mange som ikke er villig til å se. Prester og biskoper som løfter pekefingeren i fordømmelse, uten å ta inn over seg virkelighetens verden, vil kun bidra til å svekke folkekirken.

Vi er ikke enig med Øygard i alle spørsmål, for eksempel hans tilnærming til homofil vigsling, som også innebærer et meningsskifte i forhold til dagens biskop, men vi ser samtidig at det ligger empati og forståelse i hans aksept for forbønn. Vi trenger en biskop som ikke akter å stenge kirkedøra, men som viser tilstrekkelig åpenhet i møtet med sårbare mennesker. Det er denne kvaliteten som gjør at vi mener Finnmark har en god kandidat.