I dag gir Altaposten ut sin siste lørdagsavis og samler weekendstoff og nyheter i fredagsutgaven, nærmere 22 år etter en dristig manøver med å bli dagsavis med seks utgaver i uka.

Satsingen på papiravisa var uredd og frisk, men ga samtidig et teknologisk og økonomisk løft som gjorde det mulig å møte en ny mediehverdag. Ti år senere var nemlig brukerne i stor bevegelse og det ble helt nødvendig å satse på digitale plattformer, en kostbar omstilling som bare blir mer og mer nødvendig. I 2014 har heldigvis Mediehuset Altaposten en av de sterkeste digitale posisjonene i Polaris Media, som består av mer enn 30 aviser. Det er vi stolte av, men gir definitivt ingen anledning til å hvile på laurbærene.

Altaposten er i dag landets minste seksdagersavis og må ta nye grep for å følge brukerne. Ambisjonen er imidlertid å både bevare et godt papirprodukt og styrke det digitale, slik at vi får nye generasjoner med oss. Det er gledelig at den nye Ap-lederen Jonas Gahr Støre så krystallklart bebuder at partiet ønsker momsfritak for nettaviser, simpelthen fordi dagens momsregime på 25 prosent hindrer nødvendig utvikling av nye produkter. Vi håper dagens regjering ser hvor viktig disse rammebetingelsene er for å ta vare på det frie ord og beholde dagens mangfold av redaktørstyrte medier, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Mediene må imidlertid selv ta ansvar for å ivareta det publisistiske oppdrag og ta nødvendige grep for å være relevant og interessant, uansett hvilket verktøy brukerne velger. Det kan tenkes at dagens Ipad og smarttelefoner bare er et forvarsel om hva som er i gjære.

Det er ikke første gang Altaposten opplever turbulens. Om nøyaktig én uke er det 45 år siden første utgave kom på gata. Rudolf Vonheim og de andre gründerne var opptatt av at Altas befolkning fikk et fritt og uavhengig talerør, og en arena for debatt. Det var en særdeles framsynt og klartenkt ide som ble realisert i 1969. Fra å komme ut noen få dager i uken har Altaposten vært gjennom mange tøffe og spennende prosesser, alltid med stort engasjement i lokalsamfunnet.

Siden vi tok steget til å bli et mediehus på flere plattformer for 10-12 år sidene, har brukervanene i hele verden endret seg, med dramatiske konsekvenser for medielandskapet. Omstillingen har vært forventet og nødvendig, men ikke desto mindre er det utfordrende å forbli relevant for sine brukere i en ny tid der også globale medieaktører banker på døra. Det handler fortsatt om å bevare det frie ord, styrke samfunnsoppdraget og sikre seg en posisjon som gjør at det er mulig å pleie åpenhet og debatt gjennom informasjon, underholdning og journalistikk som betyr noe. Det koster, men må gjøres på en helt annen måte enn tidligere.