MEF-direktør Julie Brodtkorb tok turen til Alta i høst for å treffe lokale entreprenører. Advarslen var ikke til å ta feil av: Det blir bråstans for oppdragene i vinter, blant annet fordi man nå skreddersyr oppdragene til de største aktørene rundt omkring i kongeriket.

Parallelt tørker oppdragene inn fordi politiske løfter og forventinger ikke blir innfridd i budsjetter og Nasjonal transportplan. Her har man tatt munnen for full i ulike sammenhenger og dessverre forledet lokale aktører til å gape for høyt.

Konsekvensene kan bli skumle. På kort siktig gir det naturligvis permitteringer, men det medfører også nedbygging av både utstyr og kompetanse, i tillegg til at man ikke har nubbsjans til å ta i mot lærlinger. Det er årsaken til at det er så viktig å ha en langsiktig og forutsigbar næringslivspolitikk.

For Finnmarks del var NTP og det siste budsjettet tappet for friske prosjekter, inkludert Kløfta som dessverre har havnet i en skuff inntil videre, selv om prosjektet på et tidlig tidspunkt var «innenfor». Her har man bokstavlig talt skuflet vekk en viktig mulighet.

Alta vest har gitt stor aktivitet og mange arbeidsplasser gjennom et tiår, blant annet fordi Statens vegevsen hadde skrudd sammen anbud som åpnet for bruk av lokale underentreprenører. Det burde være en modell å satse på, spesielt når man dyrt og hellig har vært opptatt av å koble samfunnspakker med tiltakspakker, for eksempel i forbindelse med oljekrisen på Vestlandet. Den samme omsorgen bør gjelde for denne næringen, som betyr ekstremt mye landet over, både for bedriftene og lokalsamfunnene.

Etter Alta vest var det ventet et like vakuum, og vi tror nok mange av maskinentreprenørene var forberedt på at det er nødvendig å løfte blikket og se etter oppdrag utenfor fylket. Slik man har gjort det tidligere, for eksempel da Gardermoen ble bygget. Omstilling har eksempelvis Alta-entreprenørene taklet før. Det er imidlertid forskjell på å slure og å tråkke inn bremsen totalt. Akkurat nå ser det svært vanskelig ut.

Vi er svært glade for at Alta og Finnmark slapp bompenger i forbindelse med innfartsåra. Det ligner imidlertid mer og mer på et mirakel som ikke lar seg kopiere. Ulike regjeringer har gjort fint lite for å snu på denne trenden – og «spleiselag» uten behovsprøving har blitt regelen i stedet for unntaket når køen skal bestemmes. Det er beklagelig. En regjering med Frp må også svelge svært så puklete kameler i øyeblikket – og da er vi redde for at Christian Oskarson i Anlegg Nord har rett. Vi må rygge ut av blindveien før det låser seg helt.