Gode råd til unge finnmarkinger?

– For unge mennesker er det viktige og vanskelige valg som skal tas.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Arkiv

leder

Denne uka skal unge mennesker få velmente råd og tips om veivalg i yrkeslivet. Det er enklere sagt enn gjort i et fylke der beslutningstakere mer enn gjerne nedsnakker næringer med vekst og potensial, med god hjelp fra interessegrupper som mener Finnmark gjør seg best som reservat.

Yrkesorienteringsmessa (YO-messa) er en flott arena for å komme ut med sitt budskap for næringslivet, enten man tenker lærlinger på kort sikt, eller er på jakt etter stabil, langsiktig arbeidskraft.

Etter flere år med byggeaktivitet og trang tilværelse på skolen, kan utstillere og elever boltre seg i Finnmarkshallen, storstua som bør egne seg perfekt for denne type møtested. I bunn og grunn burde langt flere bransjer være representert her, for å komme i dialog med unge mennesker. Det kan til og med tenkes de har gode tips om hva bransjene burde tenke på i forhold til nye forbrukere.

For unge mennesker er det viktige og vanskelige valg som skal tas, både i forhold til studieretninger og yrker som frister noen år fram i tid. At de stiller kritiske kontrollspørsmål til representantene for næringslivet er av det gode, men de må forholde seg til en formidabel avstand mellom historiene bedriftene forteller og det smått karrikerte ordskiftet vi har i det offenlige rom.

Når oppdrettsselskapene, olje- og gassindustrien, gruveindustrien og til og med fornybar industri dukker opp, har elevene med seg ganske så knallharde dommer over hva disse foretar seg og hvor «ut» de er. Nussir er et eventyr som nærmer seg «the end», det samme gjelder olje og gass, heter det. Samtidig møter de altså et næringsliv som satser ufortrødent videre med sine horisonter – med behov for eksempelvis ingeniører. Vi tror de fleste hadde stått seg på å fortelle en mindre svart/hvit historie.

Vi tror unge mennesker skjønner budskapet om bærekraft. I en moderne verden må bedriftene tenke på langt mer enn bunnlinja, for eksempel hvordan man beter seg overfor kunder, ansatte og omgivelsene når produkter skal lages og selges. Uten denne tilnærmingen kan selv den den største bedrift bli en dinosaur, som før eller siden ikke klarer å omstille seg før døden inntreffer.

Vi har imidlertid en organisasjonsindustri som lever av å fortelle omgivelsene skråsikre historier om hva som er rett og galt, uten interesse for å nyansere budskapet. Kanskje sannheten er et sted midt i mellom?