Luft under vingene for konkurrent?

FlyViking var imidlertid i overkant interessert i å matche Widerøe, både verbalt og i lufta, i stedet for å finne sin egen plass i markedet, skriver Altapostens redaktør.Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.

leder

FlyViking fikk ikke nødvendig oppdrift i sitt første driftsår og måtte allerede i romjula beskjentgjøre at det ble økonomisk buklanding. Det er synd for forbrukerne.

Nå kan det naturligvis tenkes at det fortsatt er planer om å drifte et flyselskap videre, blant annet på bakgrunn av at det har vært interesse for flere emisjoner og at det dermed finnes et potensial. Da blir det første spørsmålet om det er mulig uten å ha statlige kontrakter, i tillegg til ruter som er kommersielt liv laga.

Uansett vil det kreve kapital innledningsvis, noe Alta-baserte Arctic Air i sin tid fikk erfare. De hadde imidlertid subsidierte ruter i starten og hadde dermed en base for drift, før de ble feid av banen i neste regnerunde. Da kunne Widerøe bruke sin markedsmakt.

FlyViking var imidlertid i overkant interessert i å matche Widerøe, både verbalt og i lufta, i stedet for å finne sin egen plass i markedet og sørge for at infrastrukturen var på plass fra dag en. Det virket temmelig amatørmessig da det ikke var dimensjonert for at passasjerene kunne ta med seg annet enn håndbagasje i starten, i tillegg til at bestilling av turer må være på nivå med det som allerede er på markedet. Derfor kan hastverk være lastverk, spesielt når man egentlig bør tenke langsiktig.

I lufttrafikken er stabilitet og forutsigbarhet selve nøkkelen til å lykkes. Man skal fra A til B på en mest mulig effektiv måte, helst for en akseptabel pris.  I en værutsatt landsdel vil man naturligvis ha ekstra forståelse for forsinkelser, men toleransen er liten når regulariteten faller av helt andre grunner.

Da betaler man heller ekstra for å være helt sikre på at man når avtaler. Det tror vi ble banen for FlyViking, som tidlig ga uttrykk for forbauselse over at reisende fortsatt valgte en dyrere løsning. Penger er imidlertid ikke alt når turen er viktig nok.

På rutene mellom eksempelvis Alta og Tromsø og Hammerfest-Tromsø, er det gjerne næringsaktører og pasienter som bruker tilbudet – og da er det heller ikke slik at den enkelte tenker kun pris. Det gjelder derfor å finne et naturlig nivå, som også må være bærekraftig.

Erfaringene viser i hvert fall at monopol er en dårlig ide for forbrukerne. Norwegians inntreden ga en helt annen hverdag på stamnettet, blant annet for finnmarkingene som var vant til overprisete billetter. En periode svingte pendelen andre veien og både Norwegian og SAS opptrådte begge som lavprisselskaper. Det er neppe bærekraftig, det heller.