Hvis noen skulle være i tvil: Det pågår helsepolitiske debatter over hele landet, der både lokalisering og omsorg for fagmiljøet er viktige tema. I de aller fleste tilfellene er politikken avgjort forlengst. Av helseforetakene.

Det kan virke som om politikerne er fullstendig parkert på sidelinja i helsepolitiske spørsmål, prisgitt de løpende foretaksvurderinger som allerede er gjort, eller ikke gjort, som i Vest-Finnmarks tilfelle. Mens det er en selvfølge at det lages utredninger før milliard-investeringer i den ene delen av landet, er det nok å samle sammen en bunke med fragmenterte vurderinger i den andre delen.

Den nattlige skinn-debatten i Stortinget om helsestrukturen i Vest-Finnmark var en selsom opplevelse, der omtrentligheter og faktafeil sto i kø. Selv helseministeren gikk på en blemme ved å rosemale flyambulansetilbudet i Alta, primært for å kvele bekymringen i Alta. Det kunne synes som om strategien var å fremstille protestene som urimelige.

Noen mente nemlig at bekymringen i Alta var null verdt, fordi det fantes dem som hadde det verre i distriktene – og et nyansert og balansert leserinnlegg fra kommuneoverlegen i Alta ble brukt til å avdramatisere behovet. Selv om tallene og konklusjonene i det samme innlegget pekte i motsatt retning. Sist, men ikke minst fant man uhøfligheter fra sykehusforkjemperne på Facebook og 21.000 postkort, det ultimate beviset på et ublu krav fra innbyggerne i Finnmarks største by.

Det finnes slående eksempler på selvmotsigelser i helsedebattene, litt avhengig av hvor man befinner seg. For eksempel i Odda eller Alta.  Akkurat nå er det interessant å sammenligne behandlingen av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark med kampen for opprettelsen av  hjertebehandlingstilbudet (PCI-tilbudet) i Bodø, der fagmiljøet i nord  protesterer heftig mot oppsplitting av det man har fått til i Tromsø. Helse Nord slår i sin innstilling til onsdagens styremøte fast at at tilbudet bør opprettes i Bodø, blant annet begrunnet med «opplevd trygghet» og «likeverdig nærhet».

Tør vi antyde at man i Alta ikke bare mangler trygghet og nærhet til akuttjenester, men har veldig, veldig mange eksempler på at familier sitter igjen med vonde opplevelser. Det handler om noe langt mer enn opplevd utrygghet. Det er virkeligheten.

Debatten om utredning i Stortinget var riktignok sent på natta, men her var helseminister Bent Høie krystallklar på at det verken var økonomisk eller faglig grunnlag for flere sykehus i Finnmark, blant annet på grunn av rekruttering og svekkelse av fagmiljøet.

Det høres ut som et ekko fra Helse Nord, som har akkurat motsatt begrunnelse for hva de ønsker å foreta seg med hjertebehandlingen i landsdelen som skal behandles i styret onsdag.

Vi vet ikke om Høie er «på ballen» når det gjelder et nytt PCI-tilbud i Bodø, men argumentasjonen i sykehussaken tilsier at han bør være bekymret for rekruttering og svekkelse av fagmiljøet på UNN i hjertesaken, kanskje fordi «det ikke er faglig eller økonomisk grunnlag».

Det fortoner seg som et NM i selvmotsigelser, men det er kanskje ikke så nøye for abdiserte politikere, som har delegert ansvaret til foretaket?