14 år gamle Eirik Lyng imponerte oss alle med en moderne låt og hadde stålkontroll på fremføringen foran 15.000 tilskuere i Telenor arena under MGP jr.  Topp fire blant 1200 kandidater er selvfølgelig enestående innsats av unggutten.

Er det tilfeldig at unge altaværinger entrer scenen på en så proff og uredd måte? Selvfølgelig ikke. Vi underkjenner ikke den enkeltes talent og drivkraft, men Altas bredde og mangfold i ungdomstilbudet må vi aldri sette på spill når budsjetter skal salderes og politikerne skal prioritere.

Det er vel anvendte penger, både på grunn av forebygging og behovet for alternativ aktivisering og sosialisering. Dessuten er det småpenger i den store sammenhengen.

Målsettingen må være å gjødsle de ulike miljøene og skape kultur for både trivsel og utvikling, uansett om det er skuespill, dans, kunst, musikk, ski, fotball, karate eller motorsport som gjelder. Vårt inntrykk er at kombinasjonen av fantastiske ildsjeler, frivillighet og en fremoverlent kommune gjør susen.

Akkurat Eirik Lyng er et barn av Huset i Gamle sentrum, der han har kunnet utvikle sine talenter innenfor musikk og teater, blant annet som en del av AkuttTeater. Å få muligheten til å stå på en scene er «learning by doing», der regionens festivalmiljø er forbilledlig opptatt av å løfte ungdommen opp og frem. Det gir selvtillit.

Alta kommune har også vært flink på tilrettelegging av tilbud, inkludert anlegg. Her kan man ikke hvile på laurbærene, men tenke langsiktig og møte befolkningsøkningen offensivt, enten det gjelder spilleflater eller godt inneklima for Alta kulturskole.

Akkurat som på andre områder, er Alta et vekstsenter og en smeltedigel for fylket, kanskje spesielt fra videregående skole. Å møte unge med åpne armer bør være en kjerneverdi i Altas framtidsvisjon.

Integrering er et nøkkelord på alle disse arenaene, altså evnen til å sørge for at alle føler seg hjemme. Under MGP jr. merket vi oss at fire av innslagene handlet om å ta vare på dem som ikke har det så greit, for eksempel flyktninger og mindreårige asylsøkere, som er å betrakte som barn.

At både unge artister og ungdomspolitikerne i AUF engasjerer seg på denne måten, i disse ugjestmilde tider, er svært gledelig og viser kanskje at de har en noe annen tilnærming enn fryktrefleks overfor andre kulturer.

I samme åndedrett er det viktig å huske at mange av ungdommene som vokser opp her i Alta ikke alltid har det rette fundamentet for å ta det viktige steget fra ung til voksen og at behovet for en ungdomskontakt kan bli avgjørende for mange. Å fjerne denne kontakten og linken inn mot ungdomsmiljøene kan være lite klokt, spesielt hvis ikke ungdommens helsestasjon og helsesøstertjenesten er så godt utbygd som den bør være. Vi vil at flere skal få leve ut drømmen, som Eirik.