Uansett hva man måtte mene om lokalisering av sykehustjenester, har det vært imponerende å følge postkortaksjonen til Irene Ojala & Co.
Både før, under og etter folketoget, har aksjonen vært opptatt av saklig og faktabasert argumentasjon, uten å nedsnakke Hammerfest sykehus på noen som helst måte. De har hele veien sett behovene på andre siden av Sennalandet og ikke latt seg friste av å bruke storslegga. Det gir et bedre debattklima og sørger for at flere er opptatt av det som er vesentlig: Et tilbud til våre kjære, enten de blir akutt syk eller står overfor ett av de store øyeblikkene i livet i form av en fødsel.
I går fikk aksjonen et slags klimaks da de egenhendig leverte 11.000 postkort på Stortinget, også det med en rolig tilnærming til problemstillingen. Vi tror det legges merke til, selv av helseminister Bent Høie som har vært ganske så klar på at det ikke er rom for noen omkamp.
Postkortaksjonen har også fått muligheten til å treffe rikspolitikere og fortelle om frustrasjonen som ligger bak et slikt folketog. I tillegg til fakta, er det viktig med vitnesbyrd og fortellinger fra hverdagen. Om bekymringen og opprørende opplevelser, som svært mange i Alta har vært gjennom på grunn av manglende tilbud. Det er noe som ikke kan bagatelliseres i det lange løp, selv med forbedringene vi får med et nærsykehus.
I går ble det også levert inn et dokument 8-forslag som forhåpentligvis kan sikre en helhetlig og faktabasert utredning om sykehustilbudet i Vest-Finnmark. Om det ikke stanser prosesser, vil dette bli viktig for å synliggjøre manglende ved tilbudet i Alta-regionen. Om det er penger til tre fullverdige sykehus i Finnmark blir naturligvis et politisk spørsmål, men bærekraft handler om noe mer enn penger. Det handler om folk og et verdig tilbud til alle, fra nord til sør.
Postkortaksjonen har vært en fantastisk ambassadør for menneskene og behovene. Det er også flott at de legger opp til en tverrpolitisk møte i Oslo, slik at saken ikke havner i en skuff etter at man har reist.