Det fremmede kan være skummelt for de fleste av oss. Dess viktigere at det finnes en åpen dør, der man først og fremst er opptatt av medmennesket. Betingelsesløst, enten de føler seg alene, sliter med sykdom eller kommer fra fjerne himmelstrøk. 10-åringen Sisa fortjener all tenkelig honnør for sitt utrettelige arbeid for et varmere Alta.

Det er vårt inntrykk at det finnes svært mange organisasjoner og medmennesker i Alta-samfunnet. Vi har et godt inntrykk av Alta kommunes innsats for integrering, både egne tjenester og de mange samarbeidspartnerne som stiller opp. I sum gir det lokalsamfunnet gode forutsetninger for å se alle, selv om det er tilnærmelsesvis umulig å fange opp alt av behov.

Sisa har gjennom ti begivenhetsrike år funnet på de utroligste ting for å skape engasjement, der fellesnevneren gjerne er kollektiv samhandling mellom mennersker på tvers av kulturer og utfordringer. Det har gitt en arena for å løfte opp folk og sørge for at de får trua på egenverdi og tillit til omgivelsene. I tillegg til å lukke opp selve døra, vil inkludering, mangfold og toleranse gi rom for trygghet. Et slikt fellesskap krever mange års innsats for at kulturen skal henge i veggene.

Det er samtidig ikke alle forunt å ha så mange ideer og påfunn, både for å finansiere prosjekter, skape oppmerksomhet og for å ta vare på de ressursene hvert og ett menneske besitter. Vi tror nemlig nøkkelen til vellykket integrering, er språk og aktivisering. Vi synes det er forbilledlig at deltakerne får mulighet til å skape sin egen virksomhet. Det er vanskelig nok for de som har vokst opp i Norge og har forusetninger for å skaffe egenkapital, men for de som starter med blanke ark, trengs det all tenkelig oppdrift. Det kan man få på Sisa, i stort monn. Kanskje ikke økonomisk, men i form av tilrettelegging og godvilje.

Det er ikke uten grunn til at det finnes en hel drøss med Sisa-venner, både lokalt og utenfra. Sisa har på mange måter vært et utstillingsvindu, en arena vi kan vise fram for statsråder, kongelige og ikke minst en rekke kjente personligheter som ser den store verdien av å ha et slikt sted. Faktum er at mange misunner Alta en slik tumleplass utenom det vanlige, der man også kan formidle at A4-livet ikke nødvendigvis er svaret på alle spørsmål.

De har også vært opptatt av å finne fellesnevnere, det som forener og skaper felles plattformer. Som eksempelvis mat, enden den er typisk norsk eller noe mer krydret enn vanlig for våre ganer.

Sisa har sant å si krydret Alta med positiv energi gjennom disse ti årene. Vi sier lykke til videre og håper på en noe mer forutsigbar tilværelse i årene som kommer.