Gode tall i en tøff virkelighet

– Mediene må jobbe knallhardt for å bli bedre og mer relevante.

Illustrasjonsfoto.Foto: Vidar Kristensen

leder

Som ett av svært få mediehus her til lands, kan Altaposten notere seg for en økning i lesertallene på papir. Det kan høres ut som ett steg  fram og to tilbake i en verden der mange har ensidig fokus på det digitale, men vi velger å glede oss over at lojalitet og oppslutning er sterk over hele fjøla.

Det rimer med at opplagstallene har snudd og brukerinntektene nå peker oppover, riktignok først og fremst på grunn av at antall digitale abonnenter øker og en sterkere prioritering av lojale plusskunder. Vi tror imidlertid det er viktig at mediehusene er opptatt av helheten, ikke bare selve omstillingen. 

Det gjelder å ta være på brukerne og se mulighetene, uansett hvilken plattform de velger. For Altapostens vedkommende handler det også om tv og radio, i tillegg til den tiltakende moderniseringen på mobile løsninger, der Altaposten har vært i førersetet gjennom mange år. Det er brukerne som til syvende og sist bestemmer, slik de også har det når det gjelder alt fra elbiler til matkurver levert på døra og varekjøp på nett. En omstilling skjer nettopp fordi digitaliseringen griper om seg og at de fleste vil ha nyhetene på mobil.

Det ene utelukker imidlertid ikke det andre. Økningen i bruken skjer i en situasjon der Altaposten har vært nødt til å redusere antall ukentlige utgaver fra fem til tre, med et sterkt og inderlig ønske om å lage tre tykke og gode aviser hver eneste uke, både på papir og som elektonisk avis. Reaksjonene har vært svært oppløftende. De aller fleste skjønner at man er nødt til å ta grep for bevare produktene.

Det som skjer rundt i verden er nemlig ingen lek for redaktørstyrte medier og samfunnet for øvrig. Det kan tvert imot bli et demokratisk problem. Erfaringene fra resten av verden viser at mediene tørker ut, noe som spesielt vil være problematisk i lokalsamfunnene. Hvem skal utøve kritisk journalistikk overfor politikere, næringsliv og andre aktører, samt videreformidle det som skjer lokalt? I Danmark er «ørkenen» allerede et faktum – og vi frykter at mye av det samme vil skje i Norge.

Da er det prisverdig at NHO og LO i fellesskap slår alarm knyttet til utviklingen som gjør at en demokratisk bærebjelke ruster. Som alle andre registrerer de at amerikanske giganter som Facebook og Google toger inn med sine muskler og spiser opp reklameinntekter – uten å betale nevneverdig med skatt i andre enden. Sosiale medier har gitt oss alle en ny dimensjon i hverdagen, og det skal vi sette pris på, men bivirkningene kan bli veldig skumle. Dette er selskaper som gjerne behager, men for den demokratiske samtale kan det ha sin pris. De er nemlig også avhengig av lokale nyheter, utover privat utveksling.

Det betyr at mediene må jobbe knallhardt for å bli bedre og mer relevante, men også at man ser nærmere på hvordan rammebetingelsene skal være for mediene og tar en skikkelig debatt om forslagene Mediemangfoldsutvalget har lagt fram. Det handler om verdier som er større enn medienes overlevelsesevne.