Den samepolitiske motstanden mot Nussir og gruvedrift i Kvalsund ble forsterket og understreket under gårsdagens debatt mellom partiene som stiller til sametingsvalg i Nordre krets.

Kvalsund-samfunnet er dermed i den eiendommelige situasjonen at de som vil inn på Sametinget fra egen krets vil stanse arbeidsplasser og verdiskaping i et sjøsamisk samfunn som skriker etter vitalisering. Lokalpolitikerne har selv ønsket prosjektet velkommen, men motstanden utenfra er massiv, både fra miljøbevegelsen og samiske interesser.

Det vil si; ikke sjøsamiske interesser som befinner seg i selve Kvalsund. De må finne seg i å bli overkjørt og vet følgelig ikke sitt eget beste, skal vi tro de som har full oversikt. Da er det kanskje greit at kommunen også blir spist av Hammerfest, for det kan bli usedvanlig vanskelig å berge et lokalsamfunn som fraflyttes og forgubbes, denne gangen med drahjelp fra Sametingets flertall.

Vi registrerer at det blir foreslått andre tiltak for å hjelpe Kvalsund, men det minner mer om de gamle statlige «pakkene» som kun bidrar til seigpining. Det å starte med næringsvirksomhet er verre, bare spør Finnmark Kraft og Nussir som har vært gjennom en ørkenvandring uten like. Rikspolitikerne har sittet på gjerde og sett på runddansen i et helt tiår, også i forhold til vindkraft.

Uten ny aktivitet blir det vanskelig, ikke bare for Kvalsund. I den grad det skulle være interesse for å satse i Finnmark, er det på grensen til harakiri å investere penger der snubletrådene ligger tett i tett. Vi er naturligvis enige i at det er behov for tiltak og tilpasninger, men her er ikke rom for næringsaktivitet. Det er naturligvis mye bedre at de lager kobber basert på mineraler fra U-land, langt, langt unna.

Under debatten som ble streamet av Altaposten var det bare representantene for de to regjeringspartiene Høyre og Frp som støttet en driftstillatelse til Nussir ASA, selskapet som har vandret et helt tiår i papirjungelen for å skape ny aktivitet i Repparfjord. Til og med Arbeiderpartiet, som gjennom hele prosessen har holdt tommelen om, har nå en sametingsgruppe som takker nei, basert på ILO-konvensjonen. I gårsdagens debatt var presidentkandidat Ronny Wilhelmsen ubekvem, men valgte å si nei til gruvedrift, blant annet  fordi dialogen har vært for dårlig. Den har tross alt bare vart i ti år.

Høringsrunden som er avsluttet vil garantert vise at motstanden er massiv, med begrunnelser som spriker i flere retninger. Det er en ærlig sak når holdningen er at reindrifta raseres av underjordisk drift og at sjødeponi egentlig er giftdumping på høylys dag. Imens pågår det gruvedrift på Stjernøya med sjødeponi og full pakke, uten at noen mukker.