Det folkelige engasjementet er det beste bidraget til å styrke sykehustjenestene i Alta-regionen, både nå og på lang sikt. Folketoget og postkortaksjonen denne helga handler om å synliggjøre et behov som vil forsterkes med årene, i tråd med økt folketall.
Folketoget på lørdag er nemlig noe mer enn en «akutt» adhoc-aksjon for å fylle et kortsiktig behov. Det handler om en generasjonskamp for barn og barnebarn, slik Irene Ojala i folkeaksjonen og postkortaksjonen var inne på i onsdagens Altaposten. Må virkelig den lille jenta som fødes i 2017, reise ut av Alta for å føde i 2037? Det er et relevant spørsmål når milliardinvesteringer skal gjøres.
Ojalas personlig oppgjør etter tre fødsler og tre runder som «kasteball» i helsevesenet fortoner seg ikke som kritikk av hvite engler på Hammerfest sykehus, men dreier seg om den totale mangel på strukturell planlegging fra byråkrati og politikere, til alt overmål uten en helhetlig utredning i bunnen.
Det sendes riktignok dokumenter i hopetall til Oslo fra helseforetaket for å forsvare beslutningsgrunnlaget, men det handler åpenbart om en forsvarstale for en svært mangelfull prosess.
Den eneste utredningen som er laget var en bestilling fra Alta kommune til Oslo Economics, noe Helse Nord mente var jevngodt med å fyre opp tusenlapper på torget. Da er det hyggelig å se at rapporten er med i forsendelsen til departementet – og at torget kommer til nytte i helga.
Behovet for tjenester forsvinner ikke av seg selv, uansett hvor lenge politikere og partier holder fast ved at bosettingsmønsteret fra 1950 skal være premisset for satsing de neste generasjonene. Det økte folketallet i vekstsenteret Alta skyldes i stor grad at folk helt frivillig har slått seg ned i byen, på grunn av eksempelvis arbeid, skole, tjenester og bolyst. Vekstsenteret er en smeltedigel av folk fra ulike deler av Finnmark, pluss mange som vil nordover. For samfunnet gjelder det å tilpasse tjenester etter behov, enten det er helse, omsorg, skole eller veier.
Utviklingen betyr også at potensielle pasienter øker og vil fortsette å øke i regionen. Da er det intet mindre enn sannsynlig at flere barn vil fødes av kvinner bosatt i Alta og at flere trenger akuttbehandling. Vi er tilhengere av en modernisering av både ambulansetjenestene, bildediagnoser og andre nyvinninger, men vi tror akkurat fødsler og akutte skader må behandles stedlig og raskest mulig. Samfunnet må ha råd til likeverdig behandling, selv om det ikke er bærekraftig for helseøkonomer. Hvis det må tre sykehus til i langstrakte Finnmark for å fylle behovet, er det helt greit. Den samme kampen måtte vi nylig ta for å beholde tre ambulansefly i fylket.
Vi er glade for alle fremskritt som gjøres for helsestellet, både i Alta og resten av Finnmark. Utbyggingen av Alta helsesenter gir nye og viktige tjenester, ikke minst for kronisk syke. Vi tror imidlertid toget i morgen vil vise at innbyggerne i regionen verken kan eller vil slå seg til ro med at opplagte tjenester mangler i flere tiår framover.