Den omfattende leteaksjonen på Sørøya fikk verst tenkelig utfall. Det endte med tragedie, men det er grunn til å berømme alle som deltok i det massive søket for å finne den savnede Alta-kvinnen.
Det er naturligvis politiet som håndterer en slik aksjon, men det var svært mange støttepillere som meldte seg til tjeneste, både private, organisasjoner og de som er knyttet til offentlige etater, enten det er på land, fra lufta eller i form av redningsbåter som kan søke på sjøsiden.
Både etter en og to dager var det stadig flere som meldte seg og ville bidra til at den savnede ble funnet. Ingen ga opp håpet, heller ikke politiet som ledet aksjonen.
Etterpå er det naturligvis viktig å evaluere aksjonen og se om det finnes forbedringspotensial, men vi er opptatt av den empatien og nestekjærligheten som gjør at man yter litt ekstra under vanskelige forhold.
Det gjelder selvfølgelig også for HV17 som beordret mange soldater til Sørøya. Vi tror ikke det var nødvendig med beordring. De fleste stilte mer enn gjerne for å bidra og vi er nok en gang overbevist om den viktige rollen HV har, både i beredskap og når de kan bidra sivilt
Det samme så vi under leteaksjonen i Altafjorden da en mann forliste på veien fra Øksfjord til Alta. Også da var det godviljen som rådet.
Når vi ønsker å leve et aktivt liv og bruke naturen, vil det alltid være en risiko forbundet med dette. Det uventede kan skje, selv for de som er mest erfarne, som i dette tilfellet. Da er det viktig at storsamfunnet og lokalsamfunnet har slike egenskaper.