Altaposten ble for mange år siden kontaktet av en eldre pasient som hadde vært til rutinekontroll på UNN. Hun hadde ventet på Tromsø lufthavn fra klokken 11 om morgenen til klokken 22 om kvelden, for å komme seg hjem fra Tromsø til Alta. Uten å betale i dyre dommer, som hun uttrykte det.

I avisa regnet vi med sikkerhet at pasienten hadde misforstått både reglene og Pasientreiser, når hun valgte å se Widerøe-flyene lette i retning Alta uten å bli med. Vantro måtte Altaposten etterhvert innse at pasienten hadde helt rett, utrolig nok. I den grad hun hadde lyst eller økonomi til å returnere til Alta, måtte hun selv betale mellomlegget.

Siden har Altaposten hatt utallige saker om pasienter som har møtt en vegg av arroganse. De som ikke har grunnlag for legeerklæring, må rett og slett vente i et halvt døgn eller betale selv.  Det kan være at de har stomi, sliter med migrene eller kroniske følgesykdommer. Eller er gammel og utslitt. 12 timer i kø kan være en enorm belastning for mange.

At dette er Helse-Norge per 2017 er lettere ubegripelig, spesielt når honnørordene er mange i disse tider, knyttet til solidaritet og likebehandling, uavhengig av lommeboka. De som er minstepensjonister, eller sliter med økonomien av andre grunner, har i det minste like mye rett til å få hjelp, smykker vi oss med. Det stemmer ikke!

Det er knesatt av to ulike politiske regimer. I den grad noen tror at helseminister Bent Høies byråkratsnakk er unik, så får de bla seg tilbake til svaret fra Jonas Gahr Støre. De har begge valgt å toe sine hender og gjemme seg bak kontrakter som er inngått, som om det skulle være umulig for politikerne å gjennomgå saker på nytt. Det gjør de stadig vekk, spesielt når media banker på døra. Fra Finnmark bærer imidlertid stemmen ikke frem til makta, selv når Kåre Simensen befinner seg på Løvebakken og han reist saken flere ganger.

Bent Høie antyder i sitt siste svar at altaværingene er heldige som slipper å ta buss tur/retur Tromsø. Det er nemlig den billigste måten å komme seg til UNN på, rent bortsett fra å gå, Men da ville dietten vokst seg temmelig drøy, vi ser den.

Vi takker for omtanken, men tar fly. Vi  er imidlertid en illusjon fattigere og følger valgkampen med litt mindre entusiasme. Det er noen løfter her vi rett og slett ikke tror på.