Alta IF blir beskyldt for skammelig grådighet for at de forlanger noen kroner for parkering på Aronnes under Altaturneringen i fotball. I ytringsfrihetens navn er det lov å mene dette, uten at man skal beskyldes for å være negativ til idrettsfesten som sådan. Vi begrunner imidlertid gjerne hvorfor vi mener merkelappen er både himmelropende ufortjent og urettferdig.

Dette handler nemlig ikke om en hotellkjede som tar betalt for å besøke Nordkapplatået eller en kommersiell aktør som har demoniske planer om å suge blod av gjester eller egne medlemmer. Det er en lutfattig klubb, som for noen år siden ble dratt opp av konkursens rand av kommune og næringsliv, simpelthen fordi Alta IF og andre idrettslag i byen har en ekstremt viktig samfunnsrolle. Som å bygge anlegg, skape aktivitet, finansiere reiser og stelle i stand et fantastisk idrettsarrangement for Finnmark og omegn.

Det er ikke vanskelig å være enige om at innføringen av parkeringsavgiften på 25 kroner per dag og 50 kroner for hele helga kunne vært kommunisert og begrunnet tidligere, både internt og til andre klubber. Nok en gang viser det seg at kommunikasjon er selve lissepasningen til utbredt forståelse, selv i Hammerfest der de vet en hel del om å mangle parkeringsplasser. Vi tror de aller fleste i HIF/Stein utmerket klarer å se poenget, selv om vi ser at det finnes ledere som har mistet perspektivet.

I mange år har hovedproblemet for trenere, ledere og publikum vært trange og vanskelige parkeringsforhold ved idrettsparken, en situasjon Alta IF prisverdig har tatt tak i. Det har blitt parkert i søkk og kav på jorder og veiskuldre, noe som i ytterste konsekvens er trafikkfarlig. Mangelen på parkeringsplasser har også gjort at mange har sett mer på klokka enn veien, så vi mener forbedringen har vært en helt riktig prioritering, selv når klubbkassa er slunken.

Med dette som bakteppe, tror vi heller ikke helgebudsjettet får banesår av vippsing av 50 kroner til klubben. Ingen har anledning til å true med sanksjoner, og de som ikke overfører beløpet på grunn av tom konto eller mangel på mobiltelefon, slipper glatt under radaren. De kan eventuelt kjøpe seg en ekstra pølse, hvis det er bedre. Alta IF setter neppe ut vakter for å etterleve dette, men forsøker å anmode om en dugnad for å skape forsvarlige p-forhold.

I virkelighetens verden er det frivillige som står bak både parkeringsvedtaket og arrangementet. Betalingen er som regel en kopp kaffe og sitronkjeks, ingen form for feite honorarer. Og forbausende ofte er styremedlemmene trenere, dommere, pølseselgere og de som merker banen og «hekler» nettet når hullene avslører armoden. Det er en kontinuerlig runddans for å finansiere aktiviteten, og alternativet kan i praksis være økte treningsavgifter og kontingenter, eventuelt fjerning av søskenmoderasjon. Det rammer de som har minst å rutte med og kan føre til at idretten forårsaker det motsatte av samhold. Nemlig utenforskap.

Det blir salg av mange lodd, vafler og ruller med dopapir – og tar vi ikke mye feil er det de samme ildsjelene som har boden full av dopapir og betaler parkeringsavgiften med størst glede. Nettopp derfor kan en anmodning om en liten skjerv for bedre parkeringsforhold fungere bedre. Den virkelige betalingen får man ute på arenaen. I form av vennskap og idrettsglede.