Frp-politiker Bård Hoksrud har blitt en nasjonal frontfigur i kampen for minimale restriksjoner på bruken av vannscooter. Det er en god Frp-sak for partiet som i innspurten av valgkampen til Stortingsvalget 2013 lanserte ei liste med 30 såkalte «dusteforbud» som skulle fjernes dersom man fikk regjeringsmakt. Forbudet mot bruk av vannscooter inngikk ikke her, men en del andre morsomme ambisjoner som sikkert gjør seg godt i interne Frp-lag. Vi kan nevne ambisjonen om å gjøre det lovlig å brenne sin sprit hjemme, forbud mot lakrispiper i butikk og forbudet mot hjørnekjøleskap. De litt mer alvorlige; opphevingen av forbudet mot spilleautomater, forbud mot politisk TV-reklame og ikke minst forbudet mot bygging i strandsonen. Ingen av de siste er fjernet.

Selv med Frp i regjering er det ikke mange av det Frp hevder er «dusteforbud» som er fjernet. Vi er litt usikker på det med lakrispiper i butikk, men vet at partiet fikk med seg regjeringskollega Høyre på å åpne for fri bruk av segway, eller ståsykkel som noen kaller det for. Vi tror neppe at segway-tilhengerne flokker seg rundt Frp, og da er kampen for fri utfoldelse med vannscooteren en god symbolsak som kan blankpusse partiprofilen og gi god mediedekning. Så langt ser Frp til å ha lykkes her.

Vi anbefaler Frp og andre som nå står midt i debatten om forbud eller ikke mot vannscooteren, å se mot Finnmark og hvordan lov og regler har gjort det levelig på fjell og vidda både for den motoriserte delen av befolkningen og de som har et mer fysisk betont friluftsliv. Erfaringen fra Finnmark er at det er helt nødvendig med restriksjoner, og at de må komme i forkant av utviklingen. Kommer reglene i etterkant vil det ligge tunge kapitalinteresser og andre særinteresser som aktivt vil blokkere for et regelverk og jobbe for størst mulig grad av frislipp.

I Finnmark gikk systemet seg til med godt utbygd motoriserte løyper, og det er nå i ferd med å åpne seg en fornuftig regel om fri kjøring på islagte vassdrag hvor scooterløyper krysser. Når det nå åpnes for å etablere scooterløyper i alle norske kommuner, ikke bare i Finnmark som har hatt en særordning, er vi ikke like sikker på at det vil slå heldig ut. I Finnmark er scooterdebatten lagt død nettopp ved at regelverket er blitt fornuftig tilpasset.

Når Oslo nå gjenninfører det tidligere nasjonale restriksjonene mot bruk av vannscooter er det et tegn på at politikerne i sør ser nødvendigheten av å være føre-var med en aktivitet som opplagt vil kunne bli et problem og irritasjonsmoment for mange som bruker sjøen til rekreasjon. Det er ikke noe mageplask, som Hoksrud sier, men en fornuftig reaksjon som flere av kystkommunene i sør ser ut til å gjøre til reell politikk.