Mattilsynet slår fast at oppdrettsnæringa ikke er godt nok skodd i bekjempelsen av lakselus. Beredskapen er for dårlig.
Det har vært et gjennomgående problem, som bør tas på stort alvor av både aktørene og forskningsmiljøet. Vi både håper og tror at problemet møtes med handling, også av lokale oppdrettsaktører som de siste årene har vist vilje og evne til samarbeid med blant annet ALI og Alta kommune.
NRK har prisverdig nok tatt for seg medikamentbruken i oppdrettsnæringa. Tallene viser at økningen er markant og at redisensproblematikken sprer seg nordover. Målsettingen er naturligvis å ta knekken på lakselusa, men det store spørsmålet er hvordan dette påvirker «helsa» til fjorden og økosystemet som sådan.
Havforskningsinstituttet har påpekt at det trengs mer forskning på området – og her mener vi det er grunn til å etterlyse prosjekter som kommer raskt i gang. Når vi ser på hva som ellers forskes på her til lands, kan vi ikke skjønne annet enn at dette er prioriterte områder, der forskningen burde vært gjennomført forlengst.
Her er mange som ønsker svar, enten de er bekymret for fjorden, levebrødet sitt eller oppdrettsnæringa som går i spagat når de både skal bekjempe lusa og holde nede bruken av eksempelvis hydrogenperoksid. Havbruket bruker nemlig fem milliarder kroner i året på medikamenter som skal holde lakselusa i sjakk.
Akkurat nå skal den verdifulle smolten ut i den store verden og må skjermes fra lusa. Da pøses det på med medikanter i beste mening, men dette er naturligvis en runddans ingen kan leve med. Heller ikke rekefiskere. Er dette gift for lusa, er det nærliggende å frykte at det er flere som går med i dragsuget.
Vi synes det er bra at stadig flere aktører i oppdrettsnæringa er opptatt av det miljømessige perspektivet. Flere ser nærmere på plattformer som kan være utaskjærs og det gamle mantraet om at landanlegg er utopisk, er forlatt. Det investeres i framtidsrettet teknologi. I Alta har man satset på en fagklynge som skal skape bedre dialog i forbindelse med rømming, sykdom og lus. I tillegg bør man diskutere volum på biomasse på en edruelig måte, i påvente av bedre og tryggere teknologi.
Det handler om økonomi for selskapene, mat til verden og store ringvirkninger for lokalsamfunnet, men vi tror den beste økonomien ligger i forebyggende tiltak og bærekraftig drift i pakt med omgivelsene. Det styrker omdømmet, kvaliteten på produktet, forbrukerne i hele verden og sørger for at naturen får gode vilkår for reproduksjon. Det inkluderer villaksen og det nærmiljøet vi alle er opptatt av.
Da må det tas grep,og alle monner drar. Som at Norsk Industri i dag har presentert «Veikart for havbruksnæringen». Der slås det fast at næringen skal være miljømessig bærekraftig. Den erkjennelsen er nødvendig, men desto viktigere er det at ambisjonene følges opp i praksis, selv om det kan føre til at bunnlinja periodevis ikke er så milliardtung som forsamlingen i styrerommene ønsker seg. Å bygge stein på stein i tråd med ressursgrunnlaget har vist seg å være en god ide før.