Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fortjener ros for måten han har tatt tak i rekrutteringskrisen til læreryrket i nord.
Lansdelen som helhet vil om ti år mangle 4.000 kvalifiserte lærere. I Finnmark er underdekningen anslått til rundt 700. Det er betydelig mer dramatiske tall enn det som har kommet fram i Altapostens allerede tankevekkende søkelys på hvilke utslag lærermangelen gir lokalt. Det betyr at luten må være atskillig hardene enn tidligere antatt, der universitet, skoler og ulike forvaltningsledd bidrar. Alta kommune må også ut av dvalen.
Statsråden gjestet Alta i går og var både offensiv og utålmodig – og lovet statlige grep for å møte utviklingen. Vi registrere at Arbeiderpartiet både sentralt og regionalt er langt mer forbeholden med applausen, og i stedet velger å komme med generell kritikk av regjeringen. Dette er en svært lite konstruktiv måte å møte rekrutteringskrisen. Selv om Altaposten langt fra applauderer alt i Torbjørn Røe Isaksens skolepolitikk, er det gledelig å se en minister som både erkjenner ansvar og viser handlingsevne. Hans reise til Nord-Norge, som ble avsluttet ved Alta videregående skole, viser med all tydelighet at Røe Isaksen tar den formidable utfordringen på alvor.
Derfor er det med undring og overraskelse at man lokalt i Alta framstår som passive overfor en krise som allerede er langt framskredet i Alta-skolen. Utdanningsforbundet har dokumentert at en stor andel av undervisningen på flere grunnskoler i Alta gis av ukvalifiserte lærere, lærere uten godkjent utdanning. Et grelt eksempel er at en grunnskole i Sentral-Alta satte inn krefter uten videregående utdanning til å være kontaktlærer i fire måneder. Nå-situasjonen er at mange elever ikke får den opplæringen de har krav på, fordi et stort antall undervisningstimer blir gjennomført av ukvalifiserte. Det kommer på toppen av bemanningskutt. Målet om en skole med høyere kvalitet enn landsgjennomsnittet, er derfor lite realistisk i øyeblikket.
Ledelsen i Alta kommune har ikke har kommet med et eneste tiltak lokalt for å bedre rekrutteringen til sin egen grunnskole, foreløpig. Fristen for å søke høyere utdanning går ut i disse dager, og vi frykter at kun et fåtall av de som går ut fra Alta videregående skole søker lærerutdanning. Ingenting tyder på at klasserommet på lærerutdanningen i Alta vil ha flere enn et par titalls studenter. I motsetning til Alta kommune har Hammerfest politikere som evner å ta tak i utfordringene og har satt lærerrekrutteringen høyt på dagsorden. De økonomiske «gulrøttene» kommunen tilbyr de unge i byen som vil satse på lærerutdanning, kan fort vise seg å gi gode resultater.
Vi er samtidig kritiske til at regjeringen har strammet skruen for hardt og innført minimumskravet om fire i matematikk for å kunne komme inn på lærerutdanning. Vi tror dessverre det stenger døra for mange lærerspirer. I stedet for en lærer med femårig lærerutdanning, men kun en treer i matte fra videregående, kan vi risikere å bli stående igjen med en ufaglærte lærere til våre barn som ikke har bestått videregående skole. Mattekravet ble på nytt behandlet i Stortinget for noen uker tilbake. Dessverre stemte også Ap for å beholde firerkravet i matematikk, noe som åpenbart gjør det enda vanskeligere å avvikle rekrutteringskrisen.