Oppdrettsnæringen er blitt en av Altas viktigste næringer, både i kraft av verdiskaping, arbeidsplasser og «turtallet» i lokalsamfunnet.

Dette er en erkjennelse som i alle fall store deler av det politiske miljøet har i bunnen av de politiske vurderinger som gjøres. Generelt vektlegges dette ulikt mellom partiene, og hvor de typisk grønne partiene med MDG, Venstre og SV i spissen ikke lar dette overskygge kravet til bærekraft og en trygg miljøforvaltning av Altafjorden, noe som igjen vil sikre juvelen Altaelva.

I siste planutvalgsmøte handlet det om hvor langt Alta kommune skal gå for å sikre seg mot økt biomasse, eller på godt folkelig språk, sikre seg at antall oppdrettslaks i fjorden ikke skal øke. NRS Finnmark har søkt om å utvide biomassen på lokaliteten sin i Store Kvalfjord som allerede er i drift. Lokaliteten har i dag en tillatt MTB på 1800 tonn, og selskapet søker nå om å øke maksimal tillatt biomasse til 3600 tonn.

Det har formannskapet i sitt første høringssvar sagt et klart nei til fordi det er for mange ubesvarte spørsmål om fjordens tåleevne og hvilke konsekvenser økt oppdrettsaktivitet vil ha for Altalaksen. Finnmark fylkeskommunene er satt til å ta avgjørelsen om økning i biomassen, og for å være sikker på at endelig avgjørelse samsvarer med kommunens holdning, hang kommunen i sitt første høringssvar et ris bak speilet. Dersom det ble gitt tillatelse til økt biomasse ville kommunen ta i bruk plan- og bygningsloven og innføre et midlertidig bygge- og deleforbud, noe som ville blokkere for den planlagte utvidelsen til NRS.

Bak trusselen fra Alta kommune lå det grundige vurderinger. Politikerne fra høyre til venstre fløy er usikker på om Altafjorden tåler ytterligere miljøbelastning, og hva mer oppdrettslaks vil bety. Derfor har kommunen allerede forberedt igangsettelsen av en større  kartlegging av fjorden.

Vi tror det er klokt å skjære gjennom og sørge for at fakta trumfer all den synsingen vi er vitne til. Altas politikere ønsker å ha best mulig faglig beslutningsgrunnlag, før politikk realiseres. Det er en styrke at  planutvalget står sammen i et omforent  forslag hvor bygge- og deleforbudet iverksettes straks, og at arbeidet med å få fram en helhetlig miljørapport intensiveres.

NRS Finnmark er sikkert ikke glad for planutvalgets vedtak, men på litt lengre sikt vil både NRS og de øvrige aktørene innen næringen tjene på at statusen på fjorden nå blir dokumentert. Er det slik oppdretterne hevder, at miljøbelastningen de representerer er kraftig redusert de senere år og er på et langt lavere enn det miljøbevegelsen og ALI hevder, vil de ha sterke kort på hånden ved neste krosvei. Skulle konklusjonen være at fjordens tåleevne er oversteget, eller nærmer seg faregrensen, vil denne viten kunne brukes til å forebygge framtidige skader som oppdrettsnæringen ville fått ansvaret for. Etter vår oppfatning er ingen tjent med at synsing og påstander får være bestemmende for forvaltningen av fjorden, aller minst tjent med dette er oppdrettsnæringen.

Finnmark fylkeskommune har refset politikerne i Alta kommune for å sette makt bak kravet om «timeout» inntil en har en sikker miljøkartlegging. Refsen viser med all tydelighet at kommunene ikke er herre i eget hus når det gjelder forvaltning av areal. Det vil etter vår mening være en komplett skandale dersom myndighetene nå overprøver kommunen og gir tillatelse til å øke biomassen i fjorden, uten av lokalpolitikeres bekymring tas på alvor.