Alta har havnet i en ekstrem vanskelig boligpolitisk situasjon. Kommunens tradisjonelle satsing på sosial boligbygging har blitt byttet ut med en ekstrem markedstilpasning. Her skulle kommunen i all hovedsak være tilrettelegger for private utbyggere. Resultatet er at Altas unge kun kan drømme om egen enebolig, og alternativet med kjøp av leilighet er blitt svært vanskelig på grunn av at tomte- og boligprisene er på vei inn i skyene.

Prisveksten i Alta er på høyde med selv de verste pressområdene både i Nord-Norge og landet for øvrig. Det forteller alt om de utfordringer Alta-samfunnet står overfor. Høyresiden må ta ansvaret for at unge prises ut av boligmarkedet. I fire år med borgerlig styre ble en aktiv kommunal boligpolitikk skrotet, og de private aktørene fikk overta hele markedet. Kommunen skulle kun være tilrettelegger, men med den ubalansen som finnes i markedet er det bare å slå fast at heller ikke her har kommunen klart oppgaven.

Nylig fikk vi en påminnelse om hva denne politikken har gitt av utslag. Eneboligtomter sentralt, men ikke supersentralt, har blitt omsatt for priser som nærmer seg to millioner kroner. Hos eiendomsutvikler Leinan på Thomasbakken har budrundene på de tre første tomtene gitt priser fra 1,5 til 1,75 millioner kroner. Ingenting galt sagt om Leinan eller andre eiendomsutviklere. De er kommersielle aktører, og deres hoveddrivkraft er å tjene penger. Sånn må det være. Det er derimot politikernes ansvar å fremme løsninger som gjør at private ikke kan presse prisene maksimalt og helt opplagt sikre seg mer enn en rimelig fortjeneste. Eiendomsutviklere gjør kun det et kommersielt system forventer. Det er selvsagt ingen skam å tjene penger.

De som bør skamme seg er politikerne. De har opplagt sviktet Altas unge. Viljen til å balansere markedet med kommunale eneboligtomter til kostpris har vært fraværende. Altaposten mener også at kommunen kan sikre at felt for konsentrert bebyggelse ikke gis til private eiendomsutviklere uten at det legges inn forutsetninger som demper prisene boligkjøperne må ut med. Budsystemet i et marked som er i sterk ubalanse, er kun egnet til å presse prisene opp og øke fortjenesten hos eiendomsutviklerne. Private felt er selvsagt både ønskelig og naturlig i en by hvor entreprenører og eiendomsutviklere står sterkt, og er svært viktig for framtidig vekst og utvikling. Problemet er når private felt ikke balanseres med tilsvarende god tilgang på kommunale tomter.

Altaposten forventer at det blir tatt et oppgjør med det som oppleves som en inngrodd nei-holdning til fortetting og fradeling. Det er ikke bare viktig å få fortetting til på privat og kommunal grunn, men også Fefo som kommunens største arealeier bør stimulere til spredt boligbygging. Økt tilgang vil gi reduserte priser. På samme måte må private eiendomsbesittere møtes med en ja-holdning når de åpner for å bruke areal de har hånd om til mindre eller større boligfelt. Det skal selvsagt ikke gå på bekostning av et sterkt jordvern.

Det er åpenbart mye sand i maskineriet til Alta kommune når det gjelder å få realisert boligområder. Alt for mye skjer i sirupsfart. Et eksempel er Skogheim (Bangjordet) som ble kjøpt for 15 millioner kroner i 2012, men hvor vi først nå øyner realisering. Et rød-grønt flertall måtte bruke tvang for å få framskyndet feltet i forrige periode, og uten bruk av privat konsulent hadde feltet fortsatt vært på et tidlig planstadium. Det handler om å effektivisere det kommunale apparatet, og gjerne kjøpe inn konsulenttjenester dersom kapasiteten på kommunale kontorer ikke er god nok.